Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet
Artikkelside

lene 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lene (2

Betydning og bruk

noe som er til å lene seg på;
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bære, holde oppe
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • støtte ryggen mot en stein;
    • støtte seg til noe
  3. søke hjelp, bistand
    Eksempel
    • jeg får støtte meg til deg
    • holde seg til, bygge på
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  4. yte hjelp
    Eksempel
    • støtte de streikende
    • som adverb i presens partisipp:
      • tre støttende til
    • gi sin tilslutning til
      • støtte en god sak;
      • støtte et forslag

Faste uttrykk

  • støtte opp
    sette støtter under
Artikkelside

løevegg

substantiv hankjønn

Opphav

av løe

Betydning og bruk

vegg i løe
Eksempel
  • lene seg mot løeveggen
Artikkelside

båtripe, båtrip

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste kant på en båtside;
Eksempel
  • lene seg over båtripa
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbake på – minnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
    • hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

rygglene

substantiv intetkjønn

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

del av stol, benk og lignende som en kan lene ryggen mot;
Artikkelside

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘stang, hindring’

Betydning og bruk

  1. lokale der en serverer eller handler over en høy disk, særlig om lokale der det blir solgt drikkevarer
    Eksempel
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • ta en drink i baren;
    • han jobber i baren på hotellet
  2. (område ved) høy disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Eksempel
    • noen satt ved baren, og andre satt ved bordene;
    • lene seg over baren
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, i móti, opprinnelig ‘i møte (med)’; jamfør mot (2 og imot

Betydning og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Eksempel
    • de kom gående mot oss;
    • kjøre mot byen;
    • snu seg mot venstre;
    • arbeide mot et mål
  2. i motsatt retning som;
    motsatt med (2, 4)
    Eksempel
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Eksempel
    • bilen støtte mot en fjellvegg;
    • lene seg mot veggen
  4. rett framfor
    Eksempel
    • stolene står rett mot hverandre
  5. om tid: fram til;
    like før
    Eksempel
    • det lir mot vår;
    • mot slutten av perioden
  6. i forholdet til noen eller noe;
    Eksempel
    • være ondskapsfull mot noen;
    • de er snille mot hverandre;
    • oppførselen hans mot meg var uklanderlig;
    • være allergisk mot bjørkepollen
  7. for å rette på eller forebygge noe
    Eksempel
    • et middel mot rust;
    • medikamenter mot hodepine
  8. for å unngå
    Eksempel
    • forsikre seg mot ulykker;
    • advare mot lommetyver
  9. i konkurranse med;
    med noen som motstander
    Eksempel
    • konkurrere mot noen;
    • spille kamp mot et topplag;
    • partene stod steilt mot hverandre
  10. med mål om å motarbeide eller bekjempe noe;
    jamfør for (5, 3)
    Eksempel
    • være mot noe;
    • stemme mot noe;
    • forbud mot røyking
  11. i strid med
    Eksempel
    • dette er mot all fornuft;
    • dette er mot min vilje
  12. i forhold til;
    sammenlignet med
    Eksempel
    • mot henne blir du bare barnet;
    • forslaget falt med seks mot ni stemmer;
    • dette er ikke noe mot hva det kunne ha vært
  13. som vederlag for
    Eksempel
    • beløpet refunderes mot kvittering;
    • bli satt fri mot kausjon
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein
Artikkelside

lene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lene (2

Tyding og bruk

noko som er til å lene seg mot;
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3) på
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra
Artikkelside

bakover

adverb

Tyding og bruk

  1. i den retninga ryggen eller baksida peikar, mot den bakre enden;
    Døme
    • lene hovudet bakover;
    • ta eit steg bakover;
    • kike bakover;
    • gå bakover i toget
  2. om tid: tilbake, i retning bort frå notida
    Døme
    • leite bakover i historia;
    • gå lenger bakover i tid
  3. brukt som preposisjon: mot baksida, bakre enden
    Døme
    • stryke nokon bakover ryggen;
    • det kom kviskring bakover rekkene;
    • kikke seg bakover skuldra
Artikkelside

rygglene

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av stol, benk og liknande som ein kan lene ryggen mot;
Artikkelside

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘stong, hindring’

Tyding og bruk

  1. lokale der ein serverer eller handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
    Døme
    • ta ein drink i baren;
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • få jobb i baren på hotellet
  2. (område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Døme
    • setje seg ved baren;
    • lene seg over baren
Artikkelside

båtripe, båtrip

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste kant på ei båtside;
Døme
  • lene seg over båtripa
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

stø 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

bjelke, påle, stokk, kloss (1, 1) og liknande som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet
Artikkelside

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
Side 1 av 2