Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
lekse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lekse
(
1
I)
Betydning og bruk
ramse opp, legge ut
;
skjenne
Eksempel
lekse
opp
;
lekse
opp for noen
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
lektie
Betydning og bruk
hjemmearbeid for skoleelever
Eksempel
gjøre
lekser
;
lese
lekser
;
ha mye
lekser
;
bli hørt i leksa
i overført betydning
: erfaring, lærepenge
Eksempel
tålmodighet er en vanskelig
lekse
å lære
;
ansvaret lærte dem en lekse
lang remse
;
noe som stadig blir gjentatt
Eksempel
han kom med en lang
lekse
til svar
;
det er den gamle leksa
rekkefølge, sammenheng
Eksempel
komme langt ut i leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
være godt forberedt
Artikkelside
kunne leksa si
Betydning og bruk
være godt forberedt
;
Se:
lekse
Artikkelside
ramse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
si noe (utenatlært) raskt og mekanisk
;
lekse opp, regne opp
Eksempel
han ramset i vei
Faste uttrykk
ramse opp
si noe (utenatlært) raskt og mekanisk
;
remse opp
ramse opp navn på alle gatene i byen
;
hun ramset opp alt som hadde skjedd
Artikkelside
lese
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lesa
‘samle, lese’
,
i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Betydning og bruk
følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk
;
forstå skrifttegn
Eksempel
lære å
lese
;
han
leser
høyt for barna hver kveld
;
jeg
leste
om det på nettet
;
jeg liker å
lese
på senga
;
vi må
lese
av resultatet av målingene
;
kan du
lese
noter?
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Eksempel
jeg
leser
dette tegnet som R
;
han ble fristilt (les: oppsagt)
;
en fotballspiller med evne til å
lese
spillet
si fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(2)
Eksempel
lese opp dikt på skoleavslutningen
;
lese
Fadervår
;
vi
leste
alltid for maten hjemme
forsøke å lære
;
studere
Eksempel
lese
lekser
;
de sitter på lesesalen til langt på kveld og
leser
til eksamen
;
han
leste
kjemi på universitetet
gi (privat)undervisning
Eksempel
han leser med dem før norskprøven
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
lese noen teksten
irettesette noen
moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
lese seg til
lære noe ved å lese
jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
lese tankene til noen
forstå hva noen tenker
lese ut
gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside
hjemmelekse
,
heimelekse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lekse
(
1
I
, 1)
som skal gjøres hjemme
Eksempel
få i hjemmelekse å lese en novelle
Faste uttrykk
gjøre hjemmeleksen sin
forberede seg godt
forslaget viser at ministeren ikke har gjort hjemmeleksen sin
;
håndballaget hadde gjort hjemmeleksen sin grundig
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdanning
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noe
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
baklekse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opphavlig ‘lekse som må gjøres om igjen’
Faste uttrykk
komme i bakleksa
bli liggende etter i arbeid, utvikling eller lignende
næringen kan komme i bakleksa
;
havne i en sportslig baklekse
Artikkelside
pugg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
pugge
Betydning og bruk
det å
pugge
;
mekanisk tilegnelse av stoff,
for eksempel
læring av lekse
;
terping
,
pugging
Eksempel
det blir en del pugg av replikker
Artikkelside
utenatlekse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tekst som skal læres utenat som lekse
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
lekse
2
II
leksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
ramse opp, leggje ut
;
skjenne
Døme
lekse av seg
;
lekse opp for nokon
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
lektie
Tyding og bruk
heimearbeid for skuleelevar
Døme
ha mykje lekser
;
gjere leksene
;
lese lekser
;
bli høyrd i leksa
i overført tyding: røynsle, lærepenge
Døme
spelarane har lært ei lekse
;
finansmarknaden måtte lære ei lekse
lang ramse
;
noko som stadig blir teke opp att
Døme
han kom med ei lang lekse til svar
;
det er den gamle leksa
rekkjefølgje, samanheng
Døme
kome langt uti leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
vere godt førebudd
Artikkelside
lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lesa
‘plukke, samle, lese’
,
i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk
;
forstå skriftteikn
Døme
lære å lese og skrive
;
han las høgt for ungane før dei la seg
;
ho sit og les i avisa
;
eg har lese om han på nettet
;
kan du lese av målaren?
eg er dårleg til å lese kart
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Døme
eg les dette teiknet som R
;
han vart fristilt (les: sagt opp)
;
lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(
1
I
, 2)
Døme
elevane las opp dikt for foreldra
;
lese kveldsbøn
;
lese for maten
prøve å lære
;
studere
Døme
lese på leksene
;
studentane les til eksamen
;
ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
han les med dei før norskprøva
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
remse
3
III
remsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie noko (utanåtlært) fort og mekanisk
;
ramse
(
2
II)
,
lekse
(
2
II)
(opp)
Døme
remse bøner
Faste uttrykk
remse opp
seie noko fort og mekanisk
;
ramse opp
dei remsar opp fire grunnar til at dei drog
Artikkelside
ramse
2
II
ramsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seie noko (utanåtlært) raskt og mekanisk
;
lekse,
remse
(
3
III)
, rekne (opp)
Døme
ho ramsa leksa frå seg
Faste uttrykk
ramse opp
seie noko (utanåtlært) raskt og mekanisk
ramse opp ei heil liste med namn
;
dei ramsar opp ei rad problem
Artikkelside
heimelekse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lekse
(
1
I
, 1)
til å arbeide med heime
Døme
elevane fekk mange heimelekser
Faste uttrykk
gjere heimeleksa si
førebu seg godt
statsministeren hadde gjort heimeleksa si før pressekonferansen
;
her har ikkje kommunen gjort heimeleksa si!
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hafa
Tyding og bruk
eige, rå over, disponere
Døme
ha både bil og hytte
;
ha mykje pengar
;
miste alt ein eig og har
;
ha noko å by på
;
ha noko å leve av
;
ha noko å leve for
;
ha makt
;
ha høve til å ta ein tur
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha heile dagen føre seg
;
ha tillit til nokon
;
ha lykka med seg
;
han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
fjellet har rund topp
;
rommet har to dører
;
løva har dusk på halen
;
ha raudt hår
;
ha gode evner
;
ha sans for humor
;
ha vyrdnad for noko
;
ha grunn til å smile
;
ha for vane
;
ha medynk med nokon
;
ha noko framandt over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha vondt for å innrømme feil
;
det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
ha mann og barn
;
ha korkje mor eller far
;
ha gode vener
lide av
Døme
ha feber og influensa
;
ha vondt i magen
vere utsett for
;
oppleve, møte
Døme
ha fint vêr
;
ha ei roleg natt
;
ha ei oppleving
;
ha glede av noko
;
ha motgang
;
ha sorg
;
ha eit uhell
;
ha hastverk
;
ha behov for noko
;
slik vil ho ha det
;
korleis har du det?
få over til ny stad
eller
tilstand
;
føre, flytte
Døme
ha nokon av stad
;
ha noko på plass
;
ha opp døra
;
ha inn sauene
;
ha ut kyrne
;
ha seg heim
;
ha på måling
;
ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med
;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
ha eksamen
;
ha lekse
;
ha geografi
;
ha time
;
ha vakt
;
ha plikter
;
ha selskap
;
ha andre ting å tenkje på
;
ha mykje å gjere
;
ha noko å seie
;
ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte
eller
i ei viss stilling
;
ta vare på
Døme
no har vi han
;
no har eg det!
ha hendene i lomma
;
ha døra attlaten
;
ha noko i forvaring
;
ha noko i fred
;
ha noko for seg sjølv
;
ha nokon kjær
;
ha nokon mistenkt
;
ha noko i tankane
;
ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
ha klede på seg
;
ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
skulle ha noko for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
det er av sine eigne ein skal ha det!
takk skal du ha!
det skal vi ikkje ha noko av!
han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
du har å lystre
;
han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
ha landbruksbøker ståande i bokhylla
;
dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
ho har selt garden
;
han hadde sove lenge
;
ho hadde reist da eg kom
;
han har gått heile dagen
Faste uttrykk
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør
;
da får du ha det
ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
skaffe seg
;
sørgje for å få
ha seg ein pause
;
han ville ha seg ei hytte
henge saman
;
forklarast
korleis kan det ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside
dukke
dukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
dykke
Tyding og bruk
bøye
eller
huke seg ned
Døme
dukke for slaget
duppe ned i
eller
under vatn
Døme
dukke nokon under
;
dukke seg i sjøen
setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
Døme
dukke nokon med bitande svar
søkkje seg, gå under vatn
;
dykke
Døme
ubåten dukka
;
dukke etter
Faste uttrykk
dukke opp/fram
kome til syne, vise seg
han dukka opp i nitida
;
gamle minne dukka fram
;
det har dukka opp ein uheldig situasjon
dukke ned i
fordjupe seg i
dukke ned i detaljar
dukke under
gå til grunne
;
gå
konkurs
(
1
I)
dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under
;
stadig fleire verksemder dukka under
dukke unna
halde seg unna, unngå
ho rakk å dukke unna ballen
;
han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside
baklekse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘lekse som må gjerast om att’
Faste uttrykk
kome i bakleksa
bli liggjande etter i arbeid, utvikling eller liknande
byen har kome i bakleksa
;
hamne i ei økonomisk baklekse
Artikkelside
kunne leksa si
Tyding og bruk
vere godt førebudd
;
Sjå:
lekse
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100