Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
251 treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlé

Betydning og bruk

  1. side (av et fartøy) som vender fra vinden;
    motsatt lo (4
  2. Eksempel
    • gi le mot noe

Faste uttrykk

  • i le
    på den siden som vender fra vinden
    • ligge i le av land
Artikkelside

le 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på lesiden
Eksempel
  • på le side av båten
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

krokete, kroket

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Betydning og bruk

  1. som det er krok(er) på;
    bøyd, buet
    Eksempel
    • et krokete tre;
    • bli gammel og krokete;
    • trange og krokete gater;
    • le seg krokete
  2. Eksempel
    • være krokete i ord
Artikkelside

rå 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler
Artikkelside

løyen

adjektiv

Opphav

jamfør løyer

Betydning og bruk

  1. som er til å le av;
    morsom
    Eksempel
    • en løyen idé
  2. rar, pussig
    Eksempel
    • hun har blitt litt løyen i det siste
Artikkelside

ly 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlý ‘varme’; beslektet med le (1 og lunken

Betydning og bruk

vern (mot vind og vær);
Eksempel
  • søke ly for uværet;
  • sitte i ly;
  • de kom seg unna i ly av mørket;
  • industrien har utviklet seg i ly av høye tollsatser
Artikkelside

storskratte

verb

Betydning og bruk

le høyt og inderlig;
Eksempel
  • hele salen storskrattet
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlé

Tyding og bruk

  1. side (av eit fartøy) som vender frå vinden;
    motsett lo (6
  2. Døme
    • gje le mot noko

Faste uttrykk

  • i le
    på den sida som vender frå vinden
    • liggje i le av landet
Artikkelside

le 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er i le (1
Døme
  • på le side av båten
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

våge seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;
ha mot til;
Sjå: våge
Døme
  • ho våga seg til å spørje om lov;
  • dei vågar seg til å le
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten
Artikkelside

krokete

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Tyding og bruk

  1. som det er krok(ar) på;
    bøygd, bogen
    Døme
    • eit krokete tre;
    • ei gammal, krokete kone;
    • ein krokete veg;
    • le seg krokete
  2. Døme
    • gjere seg krokete
Artikkelside

storskratte

storskratta

verb

Tyding og bruk

le høgt og inderleg;
Døme
  • heile salen storskratta
Artikkelside

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Døme
    • ha unaturleg hårfarge;
    • kroppen låg i ei unaturleg stilling;
    • det er unaturleg for hunden å ikkje jage fugl
  2. imot det som er rimeleg, sjølvsagt eller vanleg;
    Døme
    • ha ei unaturleg ro;
    • det er ikkje unaturleg at det tek litt ekstra tid;
    • eit unaturleg dødsfall;
    • le ein unaturleg latter
    • brukt som adverb:
      • seie noko med unaturleg høg stemme;
      • gå unaturleg fort
Artikkelside