Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

løper

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Betydning og bruk

  1. person eller dyr som driver med løping;
    person som konkurrerer i løp (2)
    Eksempel
    • gasellen er en god løper;
    • 90 løpere stilte til start
  2. sjakkbrikke som en flytter diagonalt
    Eksempel
    • ofre en løper
  3. smal, avlang duk eller matte
    Eksempel
    • legge en løper på bordet

Faste uttrykk

  • rød løper
    lang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
    • rulle ut den røde løperen for kongen

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt

strikkball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) ball som er festet i en strikk

Faste uttrykk

  • løpe/fly som en strikkball
    ha det svært travelt
    • hun løper som en strikkball mellom arbeid og hjem;
    • lederen fløy som en strikkball på kontoret

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen har en del sterke scener
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i språkvitenskap: uten ending i grunnform eller bøying;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

sprang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av springe

Betydning og bruk

  1. bevegelse når en løper;
    Eksempel
    • legge på sprang;
    • komme i fullt sprang;
    • han satte på sprang ned gata
  2. Eksempel
    • gjøre et sprang fram på gulvet
  3. i overført betydning: brå overgang (4);
    Eksempel
    • nå gjør vi et sprang fra 1850 til 1880

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    være klar for endring
    • de står på spranget fra barndom til voksenliv
  • ta noen på spranget
    innhente noen ved å løpe
  • våge spranget
    driste seg til å sette i gang med noe
    • hun våger spranget og starter opp for seg selv

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved siden av hverandre’

Betydning og bruk

  1. i matematikk, om to eller flere rette linjer eller plan: som løper likt med hverandre, og som ikke skjærer hverandre hvor langt de enn forlenges
    Eksempel
    • parallelle sider
  2. ved siden av;
    motsvarende, samsvarende, lik
    Eksempel
    • de to utviklingslinjene er helt parallelle;
    • stemmene går i parallelle oktaver
    • brukt som adverb:
      • behandling og forebyggende arbeid må foregå parallelt;
      • nye metoder nyttes parallelt med de gamle

Faste uttrykk

  • parallelt univers
    • (forestillings)verden som ligner vår egen verden, men som har fundamentale forskjeller
      • i det parallelle universet i filmen er Bergen herjet av vampyrer;
      • dette forslaget må være laget i et parallelt univers der ingen er syke
    • i astronomi: forestilling om at det eksisterer mange universer, som ikke kan observeres direkte, men som kan påvirke og bli påvirket av vårt univers

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

løpsk

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør løpe

Betydning og bruk

vill, ustyrlig;
ukontrollert
Eksempel
  • en løpsk hest;
  • frykte en løpsk inflasjon

Faste uttrykk

  • springe/løpe løpsk
    fare ustyrlig av gårde;
    være ute av kontroll
    • hesten sprang løpsk;
    • fantasien hans løper løpsk

løpende

adjektiv

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. som løper
    Eksempel
    • bilen passerte en løpende kvinne
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpende
  2. som foregår kontinuerlig;
    som stadig kommer igjen
    Eksempel
    • løpende utgifter;
    • det var løpende dialog mellom partene;
    • de var i løpende kontakt med myndighetene
    • brukt som adverb
      • holde noen løpende orientert
  3. som utgjør én målbar enhet av en viss utstrekning eller lengde
    Eksempel
    • betale pr. løpende meter;
    • få en godtgjørelse pr. løpende kilometer

Faste uttrykk

  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd

kursorisk

adjektiv

Opphav

fra latin , av cursor ‘løper’

Betydning og bruk

rask og overflatisk
Eksempel
  • han har bare kursorisk kunnskap om emnet
  • brukt som adverb
    • han leste kursorisk gjennom sakspapirene

Faste uttrykk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

ørkenløpar, ørkenlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som heller løper enn flyg, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-Asia;
Cursorius cursor

voltigere

voltigera

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, frå italiensk; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

i ridesport: utføre akrobatikk på usala hest som løper i sirkel

voltige

substantiv hankjønn

Uttale

våltiˊsj eller  våltiˋsje

Opphav

av voltigere

Tyding og bruk

  1. i ridesport: det å utføre akrobatikk på usala hest som løper i sirkel
  2. dans eller kunststykke på slakk line

skøyteløpar, skøytelaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som løper på skøyter, særleg om ein som deltek i konkurransar;

parallell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av parallell (2

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rett linje som løper likt med ei anna rett linje eller eit plan
  2. tilsvarande eller samsvarande tilhøve;
    Døme
    • finne parallellar i andre land;
    • det er lett å finne ei parallell sak;
    • musikken er utan parallellar
  3. ei av fleire skuleklasser på same års- eller undervisningstrinn;
    Døme
    • skulen har tre parallellar

oppvarmingsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. runde ein løper som førebuing til ei tevling
    Døme
    • springe ein lett oppvarmingsrunde
  2. i overført tyding: førebuing før diskusjon

langdistanseløpar, langdistanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som løper langdistanse (2)
Døme
  • ein utprega langdistanseløpar

mellomdistanseløpar, mellomdistanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsutøvar som løper mellomdistanse (2)