Bokmålsordboka
løper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en løper | løperen | løpere | løperne |
Opphav
norrønt hlaupariBetydning og bruk
- person eller dyr som driver med løping;person som konkurrerer i løp (2)
Eksempel
- gasellen er en god løper;
- 90 løpere stilte til start
- som etterledd i ord som
- kombinertløper
- maratonløper
- skiløper
- skøyteløper
- sjakkbrikke som en flytter diagonalt
Eksempel
- ofre en løper
Faste uttrykk
- rød løperlang, rød matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høytidelige anledninger
- rulle ut den røde løperen for kongen