Avansert søk

351 treff

Bokmålsordboka 170 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

utløse, utløyse

verb

Betydning og bruk

  1. frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • eksperimentet utløste strømbrudd;
    • deflasjon utløser arbeidsledighet;
    • konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst
  2. få i gang eller være årsak til
    Eksempel
    • utløse krig;
    • forlaget utløste protester
  3. få tilbake mot betaling;
    Eksempel
    • utløse noe som er pantsatt

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

utarmet, utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Betydning og bruk

tappet for styrke, ressurser eller innhold;
helt maktesløs;
utslitt (2), utmattet;
fattig, utpint
Eksempel
  • landet var utarmet etter uår og krig;
  • utarmet jord;
  • utarmede mennesker

Faste uttrykk

  • utarmet uran
    uran som har mindre innhold av isotopen (1 235U i forhold naturlig uran, og som oppstår som biprodukt av prosessen med å anrike uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarmet uran er mindre radioaktivt enn naturlig uran

ultimatum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med ultimo

Betydning og bruk

absolutt krav som det har tydelige konsekvenser å motsette seg
Eksempel
  • stille et ultimatum;
  • landet fikk ultimatumet: øyeblikkelig tilbaketrekning eller krig

krig på kniven

Betydning og bruk

hard og uforsonlig kamp;
Se: kniv, krig

kald krig

Betydning og bruk

spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen;
Se: kald, krig

seire

verb

Opphav

norrønt sigra

Betydning og bruk

  1. være den sterkeste eller beste i en konkurranse, en krig, et valg eller lignende;
    Eksempel
    • seire på slagmarken;
    • seire over noen
  2. ta overhånd;
    bli dominerende
    Eksempel
    • fornuften seiret til slutt

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

  1. det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
    Eksempel
    • de vant en stor seier;
    • laget tok en viktig seier i cupen;
    • fire strake seire
  2. det at en sak, en plan eller lignende får suksess
    Eksempel
    • vedtaket var en stor seier for kvinnene;
    • kjempe en sak fram til seier

Faste uttrykk

  • gå av med seieren
    vinne
  • gå fra seier til seier
    vinne gjentatte ganger
  • ta hjem seieren
    vinne
  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd

Nynorskordboka 181 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

utløyse

utløysa

verb

Tyding og bruk

  1. frigjere, forløyse
    Døme
    • utløyse evnene;
    • utløyse trongen
    • brukt som adjektiv:
      • det utløysande ordet
  2. få i gang eller vere årsak til
    Døme
    • spenninga kan utløyse krig;
    • framlegget utløyste ville protestar

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappa for styrke, ressursar eller innhald;
heilt makteslaus;
fattig, utpint
Døme
  • landet er utarma etter mange år med krig;
  • eit utarma folk

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

ultimatum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med ultimo

Tyding og bruk

absolutt krav som det finst klargjorde konsekvensar av å motsetje seg
Døme
  • stille eit ultimatum;
  • nabolandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

sigre

sigra

verb

Opphav

norrønt sigra

Tyding og bruk

  1. vere den sterkaste eller beste i ei tevling, ein krig, eit val eller liknande;
    Døme
    • dei sigra på slagmarka;
    • ho sigra over motstandaren
  2. bli dominerande;
    ta overhand
    Døme
    • rettferda sigrar til slutt

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val eller liknande
    Døme
    • laget tok ein viktig siger;
    • ho vann sigeren over motstandaren;
    • tre strake sigrar
  2. det at ei sak, ein plan eller liknande får suksess
    Døme
    • vedtaket er ein stor siger for kvinnene;
    • kjempe ei sak fram til siger

Faste uttrykk

  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå frå siger til siger
    vinne gjentekne gonger
  • ta heim sigeren
    vinne
  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot

slåst

verb

Opphav

opphavleg passiv av slå (2, med tyding ‘slå kvarandre’

Tyding og bruk

  1. slå og sparke kvarandre;
    vere i slagsmål;
    Døme
    • dei slåst så blodet renn
  2. vere med i eller føre krig
    Døme
    • amerikanske soldatar slost i Vietnam
  3. konkurrere om noko;
    kappast
    Døme
    • hundane slost om maten
  4. arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • dei har slåst mot overmakta heile livet
  5. streve hardt for å klare seg;
    Døme
    • slåst med ein sjukdom