Nynorskordboka
trauma, traume
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit trauma | traumaet | trauma | traumaa |
| eit traume | traumet | traume | trauma |
Opphav
gresk trauma ‘sår’Tyding og bruk
- hending, oppleving som har psykiske skadeverknader;
- kroppsleg skade etter ei ulykkeshending eller av vald