Nynorskordboka
traume, trauma
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit trauma | traumaet | trauma | traumaa |
| eit traume | traumet | traume | trauma |
Opphav
av gresk trauma ‘sår’Tyding og bruk
- hending eller oppleving som har psykiske skadeverknader
Døme
- slite med langvarige traume;
- krigen er eit nasjonalt traume
- kroppsleg skade etter ei ulykkeshending eller av vald
Døme
- få traume mot hovudet