Nynorskordboka
krige
kriga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krigaå krige | krigar | kriga | har kriga | krig!kriga!krige! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kriga + substantiv | kriga + substantiv | den/det kriga + substantiv | kriga + substantiv | krigande |
Opphav
av lågtysk krigenTyding og bruk
- føre krig (1)
Døme
- småstatane kriga stadig
- liggje i strid;trette, krangle
Døme
- krige med grannane
- tevle skarpt;konkurrere
Døme
- krige om førsteplassen