Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
205 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

kontakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av contingere ‘berøre’

Betydning og bruk

  1. det å komme i berøring med noe;
    nær forbindelse
    Eksempel
    • være i kontakt med noen;
    • holde kontakten med gamle venner;
    • knytte nye kontakter;
    • ta kontakt med noen
  2. person en har kontakt (1) med
    Eksempel
    • pleie kontaktene sine
  3. innretning for uttak av elektrisk strøm
    Eksempel
    • sette støpslet i kontakten
Artikkelside

kontakte

verb

Opphav

av kontakt

Betydning og bruk

sette seg i forbindelse med;
få kontakt med
Eksempel
  • kontakte noen over telefon;
  • kontakte tidligere venner
Artikkelside

treffe

verb

Opphav

tysk treffen; samme opprinnelse som drepe

Betydning og bruk

  1. møte, finne, få kontakt med
    Eksempel
    • de traff hverandre i utlandet;
    • vi traff dem ikke hjemme;
    • hun er vanskelig å treffe i kontortiden;
    • på loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
  2. Eksempel
    • føle seg truffet – ta innover seg;
    • treffe spikeren på hodet – se spiker;
    • han ble truffet av en kule;
    • treffe blinken
  3. hende tilfeldig eller uventet, inntreffe
    Eksempel
    • det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
  4. Eksempel
    • treffe et valg
Artikkelside

samleie

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og leie (3

Betydning og bruk

seksuelt samkvem, oftest med direkte kontakt mellom kjønnsorganene
Eksempel
  • ha samleie med noen

Faste uttrykk

  • avbrutt samleie
    vaginalt samleie der penis trekkes ut av skjeden før utløsning;
    coitus interruptus
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

oppsøke

verb

Betydning og bruk

henvende seg til;
besøke
Eksempel
  • oppsøke en gammel bekjent;
  • oppsøke advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkende virksomhet
    det å ta kontakt med eller henvende seg til folk der de er
    • drive oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøet
Artikkelside

medium 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opprinnelig medius ‘midtre’

Betydning og bruk

  1. middel som noe blir spredt gjennom
    Eksempel
    • audiovisuelle medier;
    • viktige medier som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykker seg best igjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går for seg en prosess
  3. i spiritisme: person som tjener som mellomledd mellom ånder og mennesker

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjente masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

løpende

adjektiv

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. som løper
    Eksempel
    • bilen passerte en løpende kvinne
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpende
  2. som foregår kontinuerlig;
    som stadig kommer igjen
    Eksempel
    • løpende utgifter;
    • det var løpende dialog mellom partene;
    • de var i løpende kontakt med myndighetene
    • brukt som adverb
      • holde noen løpende orientert
  3. som utgjør én målbar enhet av en viss utstrekning eller lengde
    Eksempel
    • betale pr. løpende meter;
    • få en godtgjørelse pr. løpende kilometer

Faste uttrykk

  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

kontakt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av contingere ‘røre ved’

Tyding og bruk

  1. det å kome borti eller røre ved noko;
    nært samband
    Døme
    • ha kontakt med underlaget;
    • personleg kontakt mellom lærar og elev;
    • knyte kontaktar i nærmiljøet;
    • ta kontakt med nokon
  2. person ein har kontakt (1) med
    Døme
    • få hjelp av kontaktane sine
  3. innretning for uttak av elektrisk straum
    Døme
    • setje støpselet i kontakten
Artikkelside

kontakte

kontakta

verb

Opphav

av kontakt

Tyding og bruk

setje seg i samband med;
få kontakt med
Døme
  • kontakte nokon på telefonen;
  • kontakte tidlegare vener
Artikkelside

gaming

substantiv hokjønn

Uttale

geiˊming

Opphav

av game (3

Tyding og bruk

det å spele dataspel;
jamfør e-sport
Døme
  • få kontakt med folk frå mange land gjennom gaming
Artikkelside

hjartedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: inngang til kjenslene og tankane til eit menneske

Faste uttrykk

  • late opp hjartedøra
    late nokon få fortruleg kontakt
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    • klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    • problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside

samleie, samlægje

substantiv inkjekjønn

samlege

substantiv hokjønn

Opphav

av sam- og leie (2

Tyding og bruk

seksuelt samkvem, oftast med direkte kontakt mellom kjønnsorgana
Døme
  • ha samleie med nokon

Faste uttrykk

  • avbrote samleie
    vaginalt samleie der penis blir trekt ut av skjeden før utløysing;
    coitus interruptus
Artikkelside

prøve 2

prøva

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare; jamfør prov

Tyding og bruk

  1. granske noko, til dømes for å finne ut kva eigenskapar det har;
    undersøkje, kontrollere, teste
    Døme
    • dei har prøvd ein ny bil;
    • dei prøvde om materialet var sterkt nok;
    • læraren prøvde elevane i grammatikk;
    • ho vil prøve saka for retten
    • brukt som adjektiv:
      • han tok eit prøvande steg
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Døme
    • teateret prøver eit nytt stykke
  3. gjere eit forsøk på;
    Døme
    • eg prøver å kome tidsnok;
    • vi får prøve å finne ein utveg
  4. (la nokon) møte motgang eller liknande
    Døme
    • ho har fått prøve litt av kvart
    • brukt som adjektiv:
      • han var ein hardt prøvd mann

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut kven som er sterkast
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • prøve noko på
    ta på seg noko for å sjå om det passar
    • han prøvde dressen på
  • prøve seg fram
    gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
    • dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
  • prøve seg på noko
    gjere ein freistnad på noko
    • ho kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve seg på nokon
    nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside

oppsøkje, oppsøke

oppsøkja, oppsøka

verb

Tyding og bruk

sjå etter og finne;
Døme
  • oppsøkje gamle kjende;
  • oppsøkje advokat

Faste uttrykk

  • oppsøkjande verksemd
    det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
    • drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
Side 1 av 11