Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
kompromiss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kompromisˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
;
jamfør
kompromittere
Betydning og bruk
avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
komme fram til et kompromiss
Artikkelside
kompromisse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kompromiss
Betydning og bruk
inngå
kompromiss
Artikkelside
møtes
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
møte
(
2
II)
Betydning og bruk
møte hverandre
;
treffes
,
råkes
Eksempel
når kan vi
møtes
?
de møttes tilfeldigvis på gata
;
vi har møttes bare én gang tidligere
nå sammen
;
gå sammen
Eksempel
de to elvene
møtes
nede i dalen
Faste uttrykk
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
møtes på halvveien
finne et kompromiss mellom ulike meninger
partene i konflikten møttes på halvveien
Artikkelside
halvvei
,
halvveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
møtes på halvveien
finne et kompromiss mellom ulike meninger
partene i konflikten møttes på halvveien
på halvveien
midt mellom utgangspunktene
;
midtveis
stoppe på halvveien
stoppe før målet er nådd
Artikkelside
gi
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gefa
Betydning og bruk
la få, (over)rekke, levere
Eksempel
gi noen avisen
;
gi gjenlyd
;
gi tapt
;
gi noen skylden for noe
;
gi noen juling
;
gi noen bank
;
gi en anledning til noe
;
gi eksempel
;
gi svar
;
gi lov
;
gi samtykke
;
gi hjelp
;
gi gass
;
gi akt
;
gi tål
;
gi til et godt formål
brukt for å uttrykke ønske
Eksempel
Gud gi det var sant!
mate
(1)
,
fôre
(
2
II
, 1)
Eksempel
gi dyra mat
la få som gave
;
skjenke
(3)
,
donere
Eksempel
gi penger
;
gi gaver
;
gi rabatt
bruke alle sine krefter og all sin tid på noe
;
ofre
Eksempel
gi livet sitt for noen eller noe
dele ut kort
Eksempel
det er du som skal gi
framføre, holde
Eksempel
gi en konsert
;
gi en middag
;
gi privattimer
i passiv: finnes, eksistere
Eksempel
det gis ingen annen forklaring
;
det gas ingen annen mulighet
kaste av seg
;
yte, prestere
;
skaffe
;
produsere
Eksempel
gi resultater
;
gi liten avkastning
;
jorda gir lite av seg
;
det gir meg ingenting
;
gi av seg selv
betale
(1)
Eksempel
hva gav du for bildet?
jeg skulle gitt mye for å vite det
Faste uttrykk
gi blaffen i
ikke bry seg om eller ta hensyn til
gi blaffen i forbudet
;
gi blanke blaffen i vedtaket
;
hun gir fullstendig blaffen
gi bryst
amme
(
2
II)
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gi etter
om underlag:
svikte
(1)
isen gav etter under ham
;
bjelkene gav etter
om person: føye seg, vike
gi etter for fristelsen
;
til slutt gav foreldrene etter
gi fra seg
(motvillig) overdra til noen
gi fra seg gården
;
gi fra seg pengene
;
gi fra seg makten
;
gi fra seg kontrollen
gi igjen
gi vekslepenger
kan du gi igjen på en tier?
gi inn
skjelle (noen) ut
hun gav ham inn
gi og ta
være villig til å inngå kompromiss
gi opp
opplyse om
;
offentliggjøre
gi opp navn og adresse
;
gi opp inntekten fra det siste året
slutte å kjempe, resignere; bryte
;
jamfør
oppgi
gi opp håpet
gi seg
avta i styrke
;
gå over
kulda har gitt seg
;
stormen har gitt seg
;
sykdommen har gitt seg
gi etter
(2)
;
bøye seg
hun måtte gi seg på det
slutte
(1)
nå får du gi deg for i dag
;
gi deg med det tullet
gi seg av sted
begynne å fare
eller
gå
gi seg i kast med
gå i gang med
gi seg i vei
begynne å fare
eller
gå
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gi seg selv
være selvsagt
;
være innlysende
svaret gir seg selv
gi seg til
bli værende, slå seg til ro
gi seg til å
begynne å
jenta ble redd og gav seg til å gråte
gi seg ut for
påstå å være eller spille noen
gi ut
dele
gi ut informasjon helsetilstand
sende bøker, blad og lignende ut på markedet
;
publisere
hva gir du meg for det?
hva synes du om slikt?
ikke gi fra seg en lyd
være stille
;
tie
(1)
han gav ikke fra seg en lyd
ikke gi mye for
verdsette (noe) lavt
;
se ned på (noen)
Artikkelside
spiselig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som kan spises
;
egnet til mat
Eksempel
denne soppen er ikke
spiselig
i overført betydning
: akseptabel
Eksempel
komme fram til et spiselig kompromiss
Artikkelside
møtes på halvveien
Betydning og bruk
finne et kompromiss mellom ulike meninger
;
Sjå:
halvvei
,
møtes
Eksempel
partene i konflikten møttes på halvveien
Artikkelside
gi og ta
Betydning og bruk
være villig til å inngå kompromiss
;
Sjå:
gi
Artikkelside
kompromissforslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forslag til
kompromiss
Artikkelside
mellomvei
,
mellomveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
løsning som er et kompromiss eller en mellomting
;
middelvei
Eksempel
velge en
mellomvei
;
ønske å skape en mellomvei mellom å eie og leie en bolig
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
kompromiss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kompromisˊs
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
jamfør
kompromittere
Tyding og bruk
avtale eller semje der begge partane slår av på dei opphavlege krava sine
Døme
kome fram til eit kompromiss
Artikkelside
kompromisse
kompromissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
kompromiss
Tyding og bruk
arbeide seg fram til eller gå med på
kompromiss
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
gje og ta
Tyding og bruk
vere villig til å inngå kompromiss
;
Sjå:
gje
Artikkelside
møtast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
møte
(
2
II)
Tyding og bruk
møte kvarandre
;
treffast
,
råkast
Døme
når kan vi
møtast
?
dei møttest tilfeldigvis på gata
;
vi har møtst berre éin gong før
nå i hop
;
gå saman
Døme
dei to elvane møtest nede i dalen
Faste uttrykk
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
møtast på halvvegen
finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside
halvveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
møtast på halvvegen
finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
på halvvegen
midt mellom utgangspunkta
;
midtveges
snu på halvvegen på grunn av uvêr
stoppe på halvvegen
stoppe før eit mål er nådd
Artikkelside
paradegrein
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein, disiplin eller spesialisering som nokon er særleg sterk i, ofte brukt om sport
Døme
skeiser var lenge ei paradegrein for Noreg
;
kompromiss er paradegreina for norske politikarar
Artikkelside
møtast på halvvegen
Tyding og bruk
finne eit kompromiss mellom ulike meiningar
;
Sjå:
halvveg
,
møtast
Døme
eg hadde håpt vi kunne møtast på halvvegen
Artikkelside
kompromissløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å løyse ei sak eller ein konflikt ved å kome fram til eit
kompromiss
Artikkelside
forlik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
fårˋlik
eller
fårliˊk
Opphav
frå
lågtysk
;
av
forlike
Tyding og bruk
semje
(
1
I
, 1)
,
forsoning
,
kompromiss
Døme
gjere forlik
;
eit forlik var å føretrekkje for begge partar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100