Bokmålsordboka
kompromittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kompromittere | kompromitterer | kompromitterte | har kompromittert | kompromitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kompromittert + substantiv | kompromittert + substantiv | den/det kompromitterte + substantiv | kompromitterte + substantiv | kompromitterende |
Opphav
fra latin ‘love å la en strid avgjøres ved voldgift’Betydning og bruk
stille i dårlig lys;
bringe i vanry;
avsløre
Eksempel
- familien kjente seg kompromittert på grunn av skandalen;
- kompromittere seg
- brukt som adjektiv
- en kompromitterende uttalelse