Nynorskordboka
kompromittere
kompromittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kompromitteraå kompromittere | kompromitterer | kompromitterte | har kompromittert | kompromitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kompromittert + substantiv | kompromittert + substantiv | den/det kompromitterte + substantiv | kompromitterte + substantiv | kompromitterande |
Opphav
frå latin ‘avtale skilsdom’Tyding og bruk
føre skam over;
skjemme ut;
avsløre
Døme
- partiet var kompromittert;
- han kompromitterte seg sjølv
- brukt som adjektiv
- kompromitterande åtferd