Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder for en hel gruppe;
    Eksempel
    • kollektivt ansvar;
    • kollektive transportmidler;
    • fagforeningen har kollektiv forsikring
  2. i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
    Eksempel
    • kollektive substantiver som ‘folk’
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

gruppelivsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kollektiv livsforsikring for arbeidstakere som hører til samme bedrift, organisasjon eller lignende
Artikkelside

bilkollektiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sammenslutning der flere eier og deler utgifter til et visst antall biler;
Artikkelside

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Betydning og bruk

  1. alvorlig psykisk forstyrrelse med brist i oppfatningen av virkeligheten eller sterk forvirring
  2. opprørt sinnstilstand i en gruppe som gjør den sterkt mottakelig for suggesjon
    Eksempel
    • det oppstod en kollektiv psykose i forsamlingen
Artikkelside

kollektivbruk

substantiv intetkjønn

Opphav

av kollektiv (1 og bruk (2

Betydning og bruk

stort gårdsbruk som er basert på felles innsats av arbeid og kapital og deling av utbyttet;
jamfør kolkos
Eksempel
  • kollektivbrukene i det tidligere Sovjetunionen
Artikkelside

kollektivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være kollektiv (2, 1)
Eksempel
  • være oppdratt til kollektivitet
Artikkelside

bokollektiv, bukollektiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som bor sammen og deler på utgifter og arbeidsoppgaver i forbindelse med boligen;
Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forsikring som sikrer utbetaling over flere år
Eksempel
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv eller  kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside

kollektiv 2

adjektiv

Opphav

av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld ei heil gruppe;
    Døme
    • kollektivt ansvar;
    • kollektiv oppgåveløysing;
    • kollektivt transporttilbod;
    • kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
  2. i grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • kollektive substantiv som ‘folk’
Artikkelside

snike 1

snika

verb

Opphav

same opphav som snikje

Tyding og bruk

  1. liste, lure;
    Døme
    • snike seg forbi nokon;
    • snike seg fram
  2. reise utan billett på kollektiv trafikk;
    jamfør snikjar (2)
    Døme
    • snike på toget
  3. brukt som adjektiv: som utviklar seg litt etter litt;
    Døme
    • ein snikande mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå framfor andre i køen utan å vente på eigen tur
      • bilistane sneik i køen
    • i overført tyding: oppnå fordelar ved å ikkje følgje reglane for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    kome inn ved mistak
    • det har snike seg inn nokre feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboane snik seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

psykose

substantiv hankjønn

Uttale

sykoˋse eller  psykoˋse

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

  1. alvorleg psykisk forstyrring med brest i oppfatninga av røyndomen eller sterk forvirring
  2. uroleg sinnstilstand i ei gruppe som gjer henne sterkt mottakeleg for suggesjon
    Døme
    • det oppstod ein kollektiv psykose i forsamlinga
Artikkelside

bukollektiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av personar som bur saman og deler på utgifter og arbeidsoppgåver i samband med bustaden;
Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;
Døme
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring
Artikkelside

demonstrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av demonstrere

Tyding og bruk

  1. presentasjon av korleis noko fungerer eller skal gjerast
    Døme
    • demonstrasjon av utstyr;
    • praktisk demonstrasjon av framgangsmåten
  2. åtferd som uttrykkjer meining, kjensle eller eigenskap;
    handling som tydeleg uttrykkjer støtte eller avstand til ei sak
    Døme
    • ein demonstrasjon av makt og styrke;
    • konserten er ein demonstrasjon av den særeigne musikkstilen til artisten;
    • utmeldinga var ein demonstrasjon mot styrevedtaket
  3. opptog, møte eller liknande for å uttrykkje støtte eller protest;
    kollektiv meiningsytring om ei bestemd sak
    Døme
    • meir enn 8000 personar var med i demonstrasjonen;
    • ein fredeleg demonstrasjon;
    • demonstrasjonar mot regjeringa
Artikkelside

bilkollektiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samanslutning der fleire eig og deler utgifter til eit visst tal bilar;
Artikkelside

dixieland

substantiv inkjekjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

frå engelsk; av namnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er ei nemning for sørstatane i USA

Tyding og bruk

jazzstil frå New Orleans, med kollektiv improvisasjon og inga markering av etterslaga
Døme
  • norske plater med dixieland
Artikkelside

produksjonspremie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstra godtgjersle for høg produksjon;
kollektiv premieløn;
Artikkelside