Bokmålsordboka
kolkos
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kolkos | kolkoset | kolkoskolkoser | kolkosakolkosene |
Uttale
kålkåˊs; kåˊlkåsOpphav
av russisk kolkhoz, forkorting for kollektivnoje khozjajstvo ‘kollektivt (jord)bruk’Betydning og bruk
kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen og flere østeuropeiske land