Nynorskordboka
kollektiv 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit kollektiv | kollektivet | kollektiv | kollektiva |
Uttale
kålˊektiv eller kålektiˊvOpphav
jamfør kollektTyding og bruk
- gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Døme
- eit kollektiv av musikarar
- gruppe menneske med felles hushaldning;
Døme
- leve i kollektiv
- i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
- substantivet ‘folk’ er eit kollektiv