Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja

Betydning og bruk

  1. presse, klemme;
    Eksempel
    • hun trykker hånden hans;
    • trykke på knappen;
    • trykke hardt på bremsen;
    • fronten på bilen er trykket inn;
    • trykk deigen flat med hendene;
    • trykke sammen søppelet for å gjør det mer kompakt;
    • jenta trykker seg inn til pappaen sin;
    • folk trykket seg sammen i heisen
  2. være avventende og føle seg pinlig berørt;
    Eksempel
    • sitte og trykke en hel kveld
  3. være i en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • vi hjelper hverandre der det trykker
  4. om visse småvilt og fuglar: ligge urørlig for ikke å bli sett
    Eksempel
    • haren trykte;
    • rypa trykker og er vanskelig å finne

Faste uttrykk

  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • trykke på
    gjøre seg gjeldende
    • det trykker på med barndomsminner
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
  • trykke til
    gjøre et krafttak
    • han trykket til og skåret to mål
  • trykke til sitt bryst
    bifalle sterkt
    • en form for fornybar energi som folket trykker til sitt bryst

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av fungere

Betydning og bruk

  1. (evne til å utføre) oppgave eller arbeid;
    Eksempel
    • være ute av funksjon;
    • anlegget har flere funksjoner;
    • hjernens funksjoner;
    • hvilken funksjon har den nederste knappen?
    • bygget har en viktig funksjon som møtested for ungdom
  2. i matematikk: variabel størrelse som er avhengig av en annen størrelses verdi og endrer sin verdi i forhold til denne
    Eksempel
    • den totale mengden er en funksjon av tiden
  3. følge, konsekvens
    Eksempel
    • nåtiden er en funksjon av fortiden
  4. i IT: operasjon eller handling en datamaskin eller et dataprogram kan utføre
    Eksempel
    • det kommer stadig nye funksjoner på mobilen

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    begynne å virke

knabbe

verb

Opphav

beslektet med nederlandsk knabbelen, knappen ‘spise, gripe raskt’

Betydning og bruk

stjele, rappe
Eksempel
  • knabbe en sykkel

midtkonsoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontrollpanel mellom bilsetene foran til å styre funksjoner som klimaanlegg, navigasjon og radio, ofte med plass til oppbevaring
Eksempel
  • med den gule knappen på midtkonsollen kan man styre bilens antispinn;
  • det er god plass til kaffekoppen i midtkonsollen

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
    • ho hadde ikkje sett på maken

brannalarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. alarmsignal som varslar brann
    Døme
    • brannalarmen gjekk på hotellet
  2. apparat til å løyse ut alarmsignal ved brann;
    Døme
    • knuse ruta og trykkje på knappen i brannalarmen

knabbe 2

knabba

verb

Opphav

samanheng med nederlandsk knabbelen, knappen ‘ete, gripe snøgt’

Tyding og bruk

ta eller gripe snøgt;
stele, naske
Døme
  • knabbe ein sykkel