Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på
Artikkelside

klå seg på

Betydning og bruk

greie seg mot;
Se: klå
Eksempel
  • han er ikke lett å klå seg på
Artikkelside

reineclaude

substantiv hankjønn

Uttale

utt ræn(e)klåˊd

Opphav

fransk av reine Claude ‘dronning Claude’

Betydning og bruk

grønn plommesort
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside

klå seg på

Tyding og bruk

greie seg mot;
Sjå: klå
Døme
  • ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

tafse 2

tafsa

verb

Opphav

norrønt tafsa ‘skrape, krafse’; av tafs

Tyding og bruk

  1. rive opp i tafser, trevle opp
  2. gå seint og tungt;
    Døme
    • tafse og gå;
    • han tafsa mykje med det
  3. tyggje eller ete seint
  4. ta, fingre på kroppen til ein annan utan lov;
Artikkelside

reineclaude

substantiv hankjønn

Uttale

utt ræn(e)klåˊd

Opphav

fransk av reine Claude ‘dronning Claude’

Tyding og bruk

grøn plommesort
Artikkelside