Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kjemme 2

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Betydning og bruk

  1. gre (hår) med kam
    Eksempel
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
    Eksempel
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

kjemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjemme (2

Betydning og bruk

mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære
Artikkelside

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Betydning og bruk

  1. sikkert og rutinert grep;
    skikk (1), orden;
    Eksempel
    • ha en egen sveis på sakene;
    • de har fått sveis på laget sitt
  2. måte å kjemme hår på;
    (kort) frisyre
    Eksempel
    • ha nykjemmet sveis
Artikkelside

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (ærlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn
Artikkelside

glattkjemme

verb

Betydning og bruk

kjemme hår slik at det ligger flatt mot hodet
Eksempel
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han var iført dress og hadde glattkjemmet hår
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin cardus ‘tistel’

Betydning og bruk

redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
  • to karder med ull imellom
Artikkelside

karde 2

verb

Opphav

av karde (1

Betydning og bruk

rense og kjemme ull med karder (1
Eksempel
  • hun karder ulla selv
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med
Artikkelside

kamme

verb

Opphav

av kam

Betydning og bruk

Eksempel
  • kamme håret
Artikkelside

gre, greie 4

verb

Opphav

norrønt greiða; samme opprinnelse som greie (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gre håret;
  • gre seg
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

kjemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kjemme (2

Tyding og bruk

mengd av samanraka høy eller gras til å hengje på hesje, leggje i stakk eller liknande eller til å bere
Artikkelside

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
Artikkelside

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne
Artikkelside

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Tyding og bruk

  1. fast og sikkert grep;
    skikk (1), orden;
    kraft og sving
    Døme
    • ha ein eigen sveis på sakene;
    • få sveis på noko
  2. måte å kjemme håret på;
    (kort) frisyre
    Døme
    • ha nykjemd sveis
Artikkelside

strigle 2

strigla

verb

Tyding og bruk

  1. kjemme, glatte og reinske hårdekket på husdyr (særleg hest) med strigle (1
  2. i overført tyding: stelle og rydde
    Døme
    • strigle huset
    • brukt som adjektiv:
      • strigla, grøne plenar;
      • ha eit strigla ytre
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

fengje 1, fenge

substantiv hokjønn

Opphav

av fang

Tyding og bruk

Døme
  • ei fengje med gras
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder
Artikkelside
Side 1 av 2