Bokmålsordboka
kjemme 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjemme | kjemmen | kjemmer | kjemmene |
| hunkjønn | ei/en kjemme | kjemma | ||
Opphav
av kjemme (2Betydning og bruk
mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære