Nynorskordboka
kjemme 2
kjemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjemmaå kjemme | kjemmer | kjemde | har kjemt | kjem! |
| kjemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjemd + substantiv | kjemt + substantiv | den/det kjemde + substantiv | kjemde + substantiv | kjemmande |
| kjemt + substantiv | den/det kjemte + substantiv | kjemte + substantiv | ||
Opphav
norrønt kemba, av kambr ‘kam’Tyding og bruk
- greie (hår) med kam
Døme
- kjemme håret;
- kjemme seg
- greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
Døme
- kjemme ull;
- kjemme høy