Bokmålsordboka
kamme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kamme | kammer | kamma | har kamma | kam! |
| kammet | har kammet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kamma + substantiv | kamma + substantiv | den/det kamma + substantiv | kamma + substantiv | kammende |
| kammet + substantiv | kammet + substantiv | den/det kammede + substantiv | kammede + substantiv | |
| den/det kammete + substantiv | kammete + substantiv | |||
Opphav
av kamBetydning og bruk
Eksempel
- kamme håret