Avansert søk

217 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Betydning og bruk

  1. lære om grunnstoffene og deres forbindelse med hverandre
    Eksempel
    • undervise i kjemi
  2. i overført betydning: (udefinerbare) psykologiske faktorer som avgjør hvor godt visse mennesker går sammen
    Eksempel
    • de var svært ulike, men kjemien stemte

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som omfatter organiske forbindelser
  • uorganisk kjemi
    kjemi som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser, unntatt organiske forbindelser

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen

toverdig

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: som er oppbygd av atomer med evne til å binde eller erstatte to hydrogenatomer
Eksempel
  • toverdig grunnstoff

utgangsstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i kjemi: stoff (1) som blir brukt ved igangsetting av en prosess;

uorganisk kjemi

Betydning og bruk

kjemi som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser, unntatt organiske forbindelser;

titrering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: metode for å fastsette mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens

titrere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Betydning og bruk

i kjemi: bestemme mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens

titreranalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: analyse som bygger på titrering

T 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for tera-
  2. i fysikk: symbol for tesla
  3. i kjemi: symbol for tritium

Nynorskordboka 111 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Tyding og bruk

  1. lære om grunnstoffa og sambindingane deira med kvarandre
    Døme
    • studere kjemi
  2. i overført tyding: (udefinerlege) psykologiske faktorar som avgjer kor godt visse menneske høver saman
    Døme
    • det var god kjemi mellom dei

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som gjeld organiske sambindingar
  • uorganisk kjemi
    kjemi som gjeld grunnstoffa og sambindingar mellom dei, frårekna storparten av dei organiske sambindingane

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

tobasisk

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som for kvart molekyl kan skifte ut to hydrogenatom med metall
Døme
  • tobasisk kalsiumfosfat

toverdig

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som er oppbygd av atom som kan binde eller erstatte to hydrogenatom
Døme
  • toverdig grunnstoff

titrering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å fastsetje mengda av eit stoff i ei løysing ved hjelp av ein reagens

titrere

titrera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Tyding og bruk

i kjemi: fastsetje mengda av eit stoff i ei løysning ved hjelp av reagens

T 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for tera-
  2. symbol for for absolutt temperatur
  3. i fysikk: symbol for tesla
  4. i kjemi: symbol for tritium

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt

overflateaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som verkar på overflata

Faste uttrykk

  • overflateaktive stoff
    stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare