Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
217 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Betydning og bruk

  1. lære om grunnstoffene og deres forbindelse med hverandre
    Eksempel
    • undervise i kjemi
  2. i overført betydning: (udefinerbare) psykologiske faktorer som avgjør hvor godt visse mennesker går sammen
    Eksempel
    • de var svært ulike, men kjemien stemte

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som omfatter organiske forbindelser
  • uorganisk kjemi
    kjemi som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser, unntatt organiske forbindelser
Artikkelside

uorganisk kjemi

Betydning og bruk

kjemi som omfatter grunnstoffene og deres forbindelser, unntatt organiske forbindelser;
Artikkelside

titrering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: metode for å fastsette mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens
Artikkelside

titrere

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Betydning og bruk

i kjemi: bestemme mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens
Artikkelside

titreranalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kjemi: analyse som bygger på titrering
Artikkelside

T 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for tera-
  3. i fysikk: symbol for tesla
  4. i kjemi: symbol for tritium
Artikkelside

amin

substantiv intetkjønn

Uttale

amiˊn

Opphav

av ammoniakk og -in (2

Betydning og bruk

i kjemi: nitrogenholdig, organisk base (2, 1) som har lignende egenskaper som ammoniakk
Artikkelside

organisk kjemi

Betydning og bruk

kjemi som omfatter organiske forbindelser;
Se: kjemi
Artikkelside

fysikalsk kjemi

Betydning og bruk

fagretning i kjemi der en gjør bruk av fysikk;
Artikkelside

eksakte vitenskaper

Betydning og bruk

vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk;
Se: eksakt
Artikkelside

Nynorskordboka 111 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Tyding og bruk

  1. lære om grunnstoffa og sambindingane deira med kvarandre
    Døme
    • studere kjemi
  2. i overført tyding: (udefinerlege) psykologiske faktorar som avgjer kor godt visse menneske høver saman
    Døme
    • det var god kjemi mellom dei

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som gjeld organiske sambindingar
  • uorganisk kjemi
    kjemi som gjeld grunnstoffa og sambindingar mellom dei, frårekna storparten av dei organiske sambindingane
Artikkelside

titrering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å fastsetje mengda av eit stoff i ei løysing ved hjelp av ein reagens
Artikkelside

titrere

titrera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’

Tyding og bruk

i kjemi: fastsetje mengda av eit stoff i ei løysning ved hjelp av reagens
Artikkelside

T 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for tera-
  2. symbol for for absolutt temperatur
  3. i fysikk: symbol for tesla
  4. i kjemi: symbol for tritium
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Tyding og bruk

  1. i fysiologi: vassløyselege, lada substansar, i form av ion med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Døme
    • natrium er ein elektrolytt som kan auke blodtrykket
  2. i kjemi: stoff som leier elektrisk straum og som blir spalta ved elektrolyse
    Døme
    • flytande, ionisert elektrolytt
Artikkelside

overflateaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

i kjemi: som verkar på overflata

Faste uttrykk

  • overflateaktive stoff
    stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare
Artikkelside

konsentrere

konsentrera

verb

Opphav

frå tysk og fransk, av latin con- og centrum ‘sentrum’, opphavleg ‘samle i eit midtpunkt; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. trengje saman, fortette, samle
    Døme
    • konsentrere verksemda om nærområda;
    • konsentrere troppar ved grensa
  2. i kjemi: auke konsentrasjonen av eit stoff
    • brukt som adjektiv:
      • konsentrert saltsyre

Faste uttrykk

  • konsentrere seg
    samle tankane;
    ha merksemda retta mot noko
    • dei konsentrerer seg om primæroppgåvene
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kjemisk

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld kjemi
Døme
  • ein kjemisk formel;
  • kjemiske sambindingar;
  • ein kjemisk reaksjon;
  • kjemisk industri

Faste uttrykk

  • kjemisk krigføring
    krigføring der ein bruker stridsgass;
    jamfør biologisk krigføring
  • vere kjemisk fri for
    fullstendig mangle
    • talen var kjemisk fri for nytenking
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

frå latin , av in- og differre ‘vere ulik’

Tyding og bruk

Døme
  • politisk indifferente menneske

Faste uttrykk

  • indifferent sambinding
    i kjemi: kjemisk sambinding som vanlegvis ikkje deltek i kjemiske reaksjonar
Artikkelside
Side 1 av 12