Bokmålsordboka
titrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å titrere | titrerer | titrerte | har titrert | titrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| titrert + substantiv | titrert + substantiv | den/det titrerte + substantiv | titrerte + substantiv | titrerende |
Opphav
gjennom fransk; av latin titulus ‘tittel, overskrift’Betydning og bruk
i kjemi: bestemme mengden av et stoff i en løsning ved hjelp av en reagens