Bokmålsordboka
uorganisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uorganisk | uorganisk | uorganiske | uorganiske |
Betydning og bruk
- som ikke hører til levende organismer og deres funksjoner, anorganisk
- som ikke føyer seg naturlig inn i helheten, som ikke danner et harmonisk hele
Eksempel
- romanens sammenfletning av ulike begivenhetsrekker virker stort sett uorganisk
Faste uttrykk
- uorganisk kjemiden delen av kjemien som omfatter alle kjemiske grunnstoffer og deres forbindelser, unntatt karbonforbindelsene
- uorganiske fibrerfibrer som ikke kommer fra dyre- eller planteriket, men enten er mineralske (som asbest) eller kunstige (som glass)