Avansert søk

192 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

kjærlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kærleikr

Betydning og bruk

  1. varm, hengiven følelse for noen eller noe
    Eksempel
    • gi barnet kjærlighet og omsorg;
    • kjærlighet til hjemmet;
    • kjærlighet til fedrelandet;
    • Guds kjærlighet
  2. varm, hengiven følelse for et menneske en elsker og er seksuelt tiltrukket av
    Eksempel
    • kjærlighet ved første blikk;
    • heterofil kjærlighet;
    • homofil kjærlighet
  3. levende, glødende interesse for noe
    Eksempel
    • kjærlighet til kunsten;
    • kjærlighet til fotballen
  4. gjenstand for romantisk følelse eller varm interesse
    Eksempel
    • hun ble hans store kjærlighet;
    • bøker er hennes store kjærlighet

Faste uttrykk

  • fri kjærlighet
    erotisk kjærlighet utenfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærlighet gjør blind
    kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften
  • kjærlighet på pinne
    sukkertøy festet på en pinne
  • ulykkelig kjærlighet
    kjærlighet som ikke blir gjengjeldt

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

slikkepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drops støpt rundt enden på en pinne;
Eksempel
  • gå og suge på en slikkepinne

slitesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som tåler slit;
holdbar mot slit
Eksempel
  • slitesterke sko;
  • slitesterk kjærlighet

etterstaving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • forstaving og etterstaving;
  • ‘kjærlighet’ har etterstavingen ‘-het’

ulykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være dypt ulykkelig over noe;
    • være ensom og ulykkelig
  2. som gir lite lykke og glede;
    Eksempel
    • ulykkelig barndom;
    • i krigens ulykkelige år;
    • et ulykkelig samliv
  3. Eksempel
    • en ulykkelig omstendighet;
    • han omkom etter en serie ulykkelige hendelser
  4. som ikke gjengjeldes eller leder til lykkelig samliv;
    Eksempel
    • ulykkelig kjærlighet;
    • en ulykkelig forelskelse

ulovlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bryter med loven;
    ikke tillatt, forbudt, lovstridig
    Eksempel
    • gjøre noe ulovlig;
    • en ulovlig virksomhet;
    • på ulovlig vis
  2. som bryter med sosiale normer
    Eksempel
    • ulovlig kjærlighet
  3. brukt som adverb: temmelig;
    Eksempel
    • komme ulovlig sent

leve av/på luft og kjærlighet

Betydning og bruk

leve uten materielle goder;
Se: leve
Eksempel
  • dere kan ikke leve kun på luft og kjærlighet;
  • studentene levde av luft og kjærlighet

kjærlighet gjør blind

Betydning og bruk

kjærlighet fratar et menneske dømmekraften og fornuften;

ulykkelig kjærlighet

Betydning og bruk

kjærlighet som ikke blir gjengjeldt;

Nynorskordboka 95 oppslagsord

kjærleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kærleikr

Tyding og bruk

  1. varm, inderleg kjensle for nokon eller noko;
    Døme
    • alle barn treng kjærleik;
    • vise kjærleik og omsorg;
    • kjærleik til heimen;
    • Guds kjærleik
  2. varm, inderleg kjensle for eit menneske ein elskar og er seksuelt tiltrekt av;
    Døme
    • sanseleg kjærleik;
    • få kjærleik til nokon;
    • kjærleik ved første blikk
  3. levande, glødande interesse for noko
    Døme
    • kjærleik til bøker;
    • kjærleiken til fotballen
  4. gjenstand for romantisk kjensle eller varm interesse
    Døme
    • finne sitt livs store kjærleik;
    • fjella i Jotunheimen var den store kjærleiken hans

Faste uttrykk

  • fri kjærleik
    erotisk kjærleik utanfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærleik gjer blind
    kjærleik tek dømekrafta og fornufta frå eit menneske
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • ulykkeleg kjærleik
    kjærleik som ikkje blir gjengjeld

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

slikkepinne, slikkepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drops støypt kring enden på ein pinne;
Døme
  • gå og suge på ein slikkepinne

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

avle 2

avla

verb

Opphav

norrønt afla

Tyding og bruk

  1. Døme
    • avle fram gode frukttre;
    • avle poteter
  2. særleg i bibelmål: gje liv til, få avkom
    Døme
    • avle barn;
    • bli avla i synd
  3. vere opphav eller årsak til
    Døme
    • landet har avla mange store kvinner og menn;
    • kjærleik avlar kjærleik;
    • pengar avlar misunning og hat

underernært

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har fått for lite eller for dårleg mat
    Døme
    • underernærte barn i kriseområda;
    • vere underernært på feitt
  2. i overført tyding: som har fått for lite av noko
    Døme
    • vere underernært på kjærleik

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat

ulykkeleg, ulukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje kjenner lykke (3);
    sorgfull, trist, lei seg
    Døme
    • vere djupt ulykkeleg over noko;
    • vere einsam og ulykkeleg
  2. som gjev lite lykke og glede;
    Døme
    • ulykkeleg barndom;
    • eit ulykkeleg ekteskap
  3. Døme
    • ei ulykkeleg utvikling
  4. som ikkje blir gjengjeld eller fører til lykkeleg samliv;
    Døme
    • ulykkeleg kjærleik;
    • ei ulykkeleg forelsking

ulovleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som bryt med lova;
    ikkje tillaten, forboden, lovstridig
    Døme
    • gjere noko ulovleg;
    • ei ulovleg handling;
    • på ulovleg vis
  2. som bryt med sosiale normer
    Døme
    • ulovleg kjærleik
  3. brukt som adverb: temmeleg;
    Døme
    • sove ulovleg lenge

usæl

adjektiv

Opphav

norrønt úsæll; same opphav som ussel og samanheng med vesal

Tyding og bruk

  1. Døme
    • usæl mat;
    • usælt vêr;
    • usæle tilstandar;
    • det såg så usælt ut;
    • ei usæl tidend;
    • få ein usæl dødein brå død, ein udød
  2. Døme
    • den usæle hendinga, ferda, dagen
  3. Døme
    • bli usæl av noko;
    • usæl kjærleik
  4. Døme
    • usæle meg!
    • usæl den som …m a i eldre bibelmål