Bokmålsordboka
romantikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en romantikk | romantikken | romantikker | romantikkene |
Betydning og bruk
- framherskende åndsretning i Europa fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet som legger vekt på følelser, fantasi og individets frie utfoldelse, og som viser sterk interesse for det nasjonale og folkelige