Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk kag; trolig fra lavtysk kak ‘skampæl’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stolpe (1, 1) til å feste forbrytere til for offentlig pisking

kake 2

verb

Betydning og bruk

henge sammen (som deig)

Faste uttrykk

  • kake seg
    klebe seg fast;
    legge seg i lag

kakstryking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: straff der den dømte er bundet til en kak og blir kakstrøket

kåk

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som kak

Betydning og bruk

  1. dårlig husvære;
    Eksempel
    • bo i en liten kåk
  2. livlig fest
    Eksempel
    • holde kåk

kakstryke

verb

Opphav

av kak

Betydning og bruk

om eldre forhold: piske en som er bundet til en kak

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk kag; truleg frå lågtysk kak ‘skampæl’

Tyding og bruk

om eldre forhold: stolpe (1, 1) der ein festa brotsmenn som skulle piskast offentleg

kake 2

kaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

henge saman (som deig)

Faste uttrykk

  • kake seg
    leggje seg i lag

kage 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˋje

Opphav

norrønt tilnamn kagi, truleg samanheng med kak

Tyding og bruk

låg busk eller lite tre med mange greiner
Døme
  • einerkage

kakstryking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: straff der den dømde er bunden til ein kak og blir kakstroken

kakstryke

kakstryka

verb

Opphav

av kak

Tyding og bruk

om eldre forhold: piske ein som står bunden til ein kak

kåk

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som kak

Tyding og bruk

  1. dårleg husvære;
    Døme
    • skaffe seg ein kåk
  2. livleg fest
    Døme
    • Torleiv har kåk når foreldra er borte