Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
595 treff

Bokmålsordboka 263 oppslagsord

jorde 2

verb

Opphav

norrønt jarða

Betydning og bruk

  2. sette elektrisk ledning i forbindelse med jord
    Eksempel
    • stikkontakter i våtrom skal jordes
    • brukt som adjektiv:
      • jordet kontakt
Artikkelside

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
Artikkelside

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende
Artikkelside

bosetter, busetter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som slår seg ned på ubygd land;
    Eksempel
    • jorda ble kultivert av områdets første bosettere
  2. person som slår seg ned i et område som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
    Eksempel
    • de israelske bosetterne på Vestbredden;
    • urbefolkningen ble fordrevet av europeiske bosettere
Artikkelside

romvesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(forestilt) skapning fra verdensrommet
Eksempel
  • filmen handler om romvesener som ankommer jorda
Artikkelside

varmepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvert av flere punkter i huden som er organ for varmesansen
    Eksempel
    • finne et varmepunkt på håndbaken
  2. sted på jorda der det strømmer magmatisk lava opp
    Eksempel
    • under varmepunktet går en kanal ned i mantelen;
    • varmepunktet har dannet en undersjøisk fjellformasjon
  3. sted med høyere varme enn omgivelsene
    Eksempel
    • slangen fanger opp varmepunkter i terrenget
Artikkelside

utviklingslære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære om hvordan planter, dyr og mennesker har utviklet seg på jorda
  2. i bestemt form entall: læren om evolusjon basert på Charles Darwins teori;
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Eksempel
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

sette/stikke spaden i jorda

Betydning og bruk

begynne byggingen av noe;
Se: spade
Eksempel
  • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
  • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

vekselbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Betydning og bruk

  1. det å endre årlig hvilke planter en sår på samme jordstykke
    Eksempel
    • drive vekselbruk med korn, rotvekster og kunsteng;
    • vekselbruket bedrer jorda og gir mindre sykdommer
  2. i overført betydning: planmessig skifte mellom ulike emner eller oppgaver
    Eksempel
    • forfatteren driver vekselbruk, hun både dikter og gjendikter;
    • vekselbruk mellom musikkjobber og studier
Artikkelside

Nynorskordboka 332 oppslagsord

jorde 2

jorda

verb

Opphav

norrønt jarða

Tyding og bruk

  2. setje elektrisk leidning i samband med jord
    • brukt som adjektiv:
      • jorda kontakt
Artikkelside

jord

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: kloten som menneska bur på, planeten Tellus
    Døme
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i ei bane 36 000 km frå jorda
  2. i bunden form eintal: jordoverflata
    Døme
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjer jordskorpa, og som kan dyrkast;
    Døme
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eige mykje jord;
    • gje frå seg jorda
  4. lause avleiringar som vekstar kan leve i
    Døme
    • kjøpe jord til potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle til jorda
    mislykkast
    • alle forslaga hadde falle til jorda
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • halde seg på jorda
    vere jordnær
  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • moder jord
    jordkloten sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til ei realistisk forståing av situasjonen;
    i ein nøktern tilstand
    • ho kom fort ned på jorda igjen etter valet
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
Artikkelside

jorde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som gjerde (2

Tyding og bruk

(inngjerda) stykke dyrka mark
Døme
  • dei arbeider ute på jordet

Faste uttrykk

  • heilt på jordet
    heilt desorientert eller uvitande
Artikkelside

varmepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kvart av fleire punkt i huda som er organ for varmesansen
    Døme
    • finne eit varmepunkt i nakken
  2. stad på jorda der det strøymer magmatisk lava opp
    Døme
    • under varmepunktet går ein kanal ned i mantelen;
    • den vulkanske øya ligg rett over eit varmepunkt
  3. stad med høgare varme enn omgjevnadane
    Døme
    • slangen har sensorar som oppdagar varmepunkter i terrenget
Artikkelside

tveit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þveit i stadnamn; truleg eigenleg ‘avskore stykke’

Tyding og bruk

  1. innhogg, skar (til dømes i tre som blir hogge med øks)
  2. grop, renne, fòr (til dømes i jorda)
  3. grasvaksen flekk mellom skog eller berg;
    slåtteland i skogen;
    eng i utmarka (no særleg brukt som eller i stadnamn)
Artikkelside

utviklingslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lære om korleis planter, dyr og menneske har utvikla seg på jorda
  2. i bunden form eintal: læra om evolusjon basert på Charles Darwin sin teori;
Artikkelside

tele 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þeli

Tyding og bruk

frose jordlag;
Døme
  • det er djup tele i jorda;
  • telen har gått av jorda
Artikkelside

klake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klaki

Tyding og bruk

  1. tynn isskorpe på vatn;
    frosen jordskorpe;
    Døme
    • det er klake i jorda
  2. frosen klump;
    Døme
    • ha klakar under skoa
Artikkelside

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  4. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  5. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste
Artikkelside