Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

irritere

verb

Opphav

av latin irritare ‘egge, pirre, framkalle’

Betydning og bruk

  1. i medisin: virke på en del av en organisme slik at den blir sår eller rød
    Eksempel
    • alt støvet irriterer slimhinnene i halsen
  2. Eksempel
    • irritere seg over noe;
    • bli irritert på noe;
    • bli irritert over noe
    • brukt som adjektiv
      • en irriterende stemme;
      • irriterende reklame
    • brukt som adverb
      • oppføre seg irriterende arrogant

pigge 1

verb

Opphav

av pigg (1

Betydning og bruk

  1. skyve seg fram med stav(er) med pigg
    Eksempel
    • skiløperne pigget over mål
  2. Eksempel
    • det er vel snart på tide å pigge hjem
  3. sette pigger i noe
    Eksempel
    • pigge opp igjen vinterdekk
  4. bryte stein, asfalt eller lignende ved hjelp av et spisst redskap

Faste uttrykk

  • pigge av
    stikke av;
    bli borte
    • han bad dem irritert om å pigge av

pigge av

Betydning og bruk

stikke av;
bli borte;
Se: pigge
Eksempel
  • han bad dem irritert om å pigge av

brumming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brumme (1)
    Eksempel
    • en lav brumming fra motorbåten
  2. det å brumme (2)
    Eksempel
    • han gav til kjenne meningen sin med irritert brumming

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Eksempel
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Eksempel
    • være oppfarende og irritabel

få fnatt

Betydning og bruk

bli irritert;
Se: fnatt
Eksempel
  • det er til å få fnatt av

gremme seg

Betydning og bruk

føle seg bitter eller irritert;
Se: gremme
Eksempel
  • hun har gått der og murret og gremmet seg;
  • han gremmer seg over feilpasningen

gremme

verb

Opphav

norrønt gremja; av gram (2

Betydning og bruk

gjøre bitter eller lei seg
Eksempel
  • det gremmer meg at jeg glemte det

Faste uttrykk

  • gremme seg
    føle seg bitter eller irritert;
    gremmes (1)
    • hun har gått der og murret og gremmet seg;
    • han gremmer seg over feilpasningen

frustrert

adjektiv

Betydning og bruk

irritert, oppgitt
Eksempel
  • føle seg svært frustrert;
  • frustrerte kunder

sursøt

adjektiv

Betydning og bruk

både sur og søt, som er tilsatt eddik og sukker
Eksempel
  • sursøt suppe, saus;
  • et sursøtt smilsmil som viser at en egentlig er irritert eller misfornøyd

Nynorskordboka 13 oppslagsord

irritere

irritera

verb

Opphav

av latin irritare ‘eggje, pirre, framkalle’

Tyding og bruk

  1. i medisin: verke på organisme eller del av organisme slik at han reagerer og blir sår, raud og liknande
    Døme
    • tobakksrøyk irriterer halsen
  2. ergre, øse opp, harme
    Døme
    • irritere seg over noko;
    • vere irritert på noko eller nokon;
    • vere irritert over noko eller nokon
    • brukt som adjektiv
      • ei irriterande røyst;
      • irriterande reklame
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde irriterande sakte

brumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å brumme (1)
    Døme
    • høyre summinga og brumminga frå modellflya
  2. det å brumme (2)
    Døme
    • ei irritert brumming

irritasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritatio, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. det å irritere (1) eller bli irritert
    Døme
    • irritasjon av halsen;
    • piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
  2. det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
    Døme
    • framgangsmåten hans vekte irritasjon;
    • i somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Tyding og bruk

  1. utolig (2), særs kjenslevar, sår (2, 1)
    Døme
    • ha ein irritabel hals
  2. som lett blir irritert, som lett mistar humøret
    Døme
    • sliten og irritabel

mektig

adjektiv

Opphav

norrønt mektugr, frå lågtysk , av macht ‘makt’; jamfør makt

Tyding og bruk

  1. som har stor makt eller innverknad
    Døme
    • ein mektig president;
    • den mektigaste kvinna i organisasjonen;
    • ein mektig aktør i marknaden
  2. stor, ruvande;
    imponerande, overveldande
    Døme
    • eit mektig byggverk;
    • Sveits har ein mektig natur;
    • ei mektig oppleving
  3. om mat: kraftig, feit, mettande
  4. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • vere mektig harm;
    • han vart mektig irritert;
    • bli mektig gripen

når 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit tidspunkt i framtida;
    så snart som, på det tidspunktet da
    Døme
    • når ho døyr, tek sonen over;
    • eg kjem når eg har vaska koppane
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko hender ofte eller er vanleg;
    kvar gong, så ofte som
    Døme
    • når eg er i byen, går eg alltid på kino;
    • han vart irritert når studentane kom for seint til førelesinga
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    ettersom, sidan
    Døme
    • når du ikkje vil, får det vere;
    • når du ikkje øver, blir du heller ikkje betre
  4. innleier ei leddsetnings som uttrykkjer vilkår;
    dersom, viss
    Døme
    • når eg først får start på bilen, går han fint

gremje seg

Tyding og bruk

kjenne seg bitter eller irritert;
Sjå: gremje
Døme
  • dei går der og grem seg;
  • dei gramde seg over at lasset var tungt

få fnatt

Tyding og bruk

bli irritert;
Sjå: fnatt
Døme
  • eg fekk fnatt av gnålinga hans

gremje, gremme

gremja, gremma

verb

Opphav

norrønt gremja; av gram (3

Tyding og bruk

gjere sorgfull eller bitter
Døme
  • det grem meg at eg gløymde det

Faste uttrykk

  • gremje seg
    kjenne seg bitter eller irritert;
    gremjast (1)
    • dei går der og grem seg;
    • dei gramde seg over at lasset var tungt

frustrert

adjektiv

Tyding og bruk

irritert, oppgjeven
Døme
  • bli frustrert over manglande framgang;
  • frustrerte medarbeidarar