Bokmålsordboka
furte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å furte | furter | furta | har furta | furt! |
| furtet | har furtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| furta + substantiv | furta + substantiv | den/det furta + substantiv | furta + substantiv | furtende |
| furtet + substantiv | furtet + substantiv | den/det furtede + substantiv | furtede + substantiv | |
| den/det furtete + substantiv | furtete + substantiv | |||
Betydning og bruk
surmule, vise seg fornærmet
Eksempel
- det er ikke noe å furte for