Bokmålsordboka
gremme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gremme | gremmer | gremma | har gremma | grem! |
| gremmet | har gremmet | |||
| gremte | har gremt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gremma + substantiv | gremma + substantiv | den/det gremma + substantiv | gremma + substantiv | gremmende |
| gremmet + substantiv | gremmet + substantiv | den/det gremmede + substantiv | gremmede + substantiv | |
| den/det gremmete + substantiv | gremmete + substantiv | |||
| gremt + substantiv | gremt + substantiv | den/det gremte + substantiv | gremte + substantiv | |
Opphav
norrønt gremja; av gram (2Betydning og bruk
gjøre bitter eller lei seg
Eksempel
- det gremmer meg at jeg glemte det
Faste uttrykk
- gremme segføle seg bitter eller irritert;
gremmes (1)- hun har gått der og murret og gremmet seg;
- han gremmer seg over feilpasningen