Bokmålsordboka
forbanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbanne | forbanner | forbanna | har forbanna | forbann! |
| forbannet | har forbannet | |||
| forbante | har forbant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbanna + substantiv | forbanna + substantiv | den/det forbanna + substantiv | forbanna + substantiv | forbannende |
| forbannet + substantiv | forbannet + substantiv | den/det forbannede + substantiv | forbannede + substantiv | |
| den/det forbannete + substantiv | forbannete + substantiv | |||
| forbant + substantiv | forbant + substantiv | den/det forbante + substantiv | forbante + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk; av banneBetydning og bruk
føle eller uttrykke sterk misnøye eller avsky mot;
banne og sverge over
Eksempel
- forbanne den dagen en ble født
Faste uttrykk
- forbanne seg påsverge på;
bestemme seg for;
være sikker på