Nynorskordboka
gremje, gremme
gremja, gremma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gremjaå gremje | grem | gramde | har gramt | grem! |
| å gremmaå gremme | gremmar | gremma | har gremma | grem!gremma!gremme! |
| gremmer | gremde | har gremt | grem! | |
| gremte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gramd + substantiv | gramt + substantiv | den/det gramde + substantiv | gramde + substantiv | gremjande |
| gremma + substantiv | gremma + substantiv | den/det gremma + substantiv | gremma + substantiv | gremmande |
| gremd + substantiv | gremt + substantiv | den/det gremde + substantiv | gremde + substantiv | |
| gremt + substantiv | den/det gremte + substantiv | gremte + substantiv | ||
Opphav
norrønt gremja; av gram (3Tyding og bruk
gjere sorgfull eller bitter
Døme
- det grem meg at eg gløymde det
Faste uttrykk
- gremje segkjenne seg bitter eller irritert;
gremjast (1)- dei går der og grem seg;
- dei gramde seg over at lasset var tungt