Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom

Eksempel

forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

skjebnens ironi
uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss

Artikkelside

attisk

adjektiv

Opphav

fra gresk etter landskapsnavnet Attika

Betydning og bruk

som gjelder det gamle Attika eller Aten

Faste uttrykk

attisk salt
åndfullt vidd
han var i besittelse av attisk salt og en fin ironi

Artikkelside

skjebnens ironi

Betydning og bruk

uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss;

Sjå: ironi

Artikkelside

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke kremting (ved diskresjon, blyghet, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og lignende)

Eksempel

hm, godt spørsmål!

Artikkelside

bitende

adjektiv

Opphav

av bite

Betydning og bruk

drepende (2);
sarkastisk
Eksempel
- bitende kritikk, ironi;
- en bitende replikk, kommentar
gjennomtrengende
Eksempel
- bitende kulde
- brukt som adverb
  bitende kaldt

Artikkelside

selvironi, sjølironi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ironi som en viser overfor seg selv

Artikkelside

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Betydning og bruk

spøk, ironi
Eksempel
- si noe på fleip;
- tåle fleip;
- en upassende fleip
person som fleiper mye
Eksempel
- en upålitelig fleip

Artikkelside

ironisere

verb

Opphav

av gresk eironizein

Betydning og bruk

bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte

Eksempel

ironisere over noe

Artikkelside

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Betydning og bruk

med bruk av ironi, som er preget av ironi

Eksempel

være bitende ironisk;
en ironisk kommentar;
et ironisk smil;
folk skjuler seg bak vitser og ironisk distanse;
går SV fram, kan det ironisk nok gå på bekostning av Arbeiderpartiet

Artikkelside

persiflasj

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør persiflere

Betydning og bruk

bitende spott eller ironi

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom

Døme

med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

skjebnens/lagnadens ironi
noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
valet viser skjebnens ironi;
det var lagnadens ironi at snøen kom den dagen eg bytta til sommardekk

Artikkelside

skjebnens/lagnadens ironi

Tyding og bruk

noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss;

Sjå: ironi

Døme

valet viser skjebnens ironi;
det var lagnadens ironi at snøen kom den dagen eg bytta til sommardekk

Artikkelside

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Tyding og bruk

med bruk av ironi, som er prega av ironi

Døme

han fekk eit ironisk svar;
teksten er prega av ironisk distanse;
varmare klima i tropane gjev ironisk nok meir is på Folgefonna

Artikkelside

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte

Døme

ironisere over noko

Artikkelside

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje kremting (ved diskresjon, blygskap, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og liknande)

Døme

hm, kva meinte han med det?

Artikkelside

sjølvironi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ironi som ein viser mot seg sjølv

Artikkelside

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Tyding og bruk

gjøn, skjemt (1, ironi;
erting, spitord
Døme
- seie noko på fleip;
- du toler vel fleip;
- ein uskuldig fleip
fleipete person
Døme
- ein useriøs fleip

Artikkelside

persiflasj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør persiflere

Tyding og bruk

bitande spott eller ironi

Artikkelside