Nynorskordboka
ironisere
ironisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ironiseraå ironisere | ironiserer | ironiserte | har ironisert | ironiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ironisert + substantiv | ironisert + substantiv | den/det ironiserte + substantiv | ironiserte + substantiv | ironiserande |
Opphav
av gresk eironizeinTyding og bruk
bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
- ironisere over noko