Avansert søk

267 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

interesse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin interesse ‘være viktig, angå’, av inter ‘mellom’ og esse ‘være’

Betydning og bruk

  1. egenskap som vekker oppmerksomhet;
    viktighet, betydning
    Eksempel
    • være av stor interesse;
    • spørsmålet er uten interesse
  2. oppmerksomhet, konsentrasjon, iver
    Eksempel
    • vekke interesse for noe;
    • miste interessen for noe;
    • vise interesse for noe;
    • hun hørte med stor interesse på beretningen
  3. noe som opptar en;
    aktivitet, hobby
    Eksempel
    • dyrke mange interesser i fritiden;
    • ha kunstneriske interesser
  4. forhold som har stor betydning for noen
    Eksempel
    • være i alles interesse;
    • hun handlet i nasjonens interesse
  5. økonomisk andel i foretning eller lignende
    Eksempel
    • ha økonomiske interesser i en bedrift;
    • ivareta kjøpers interesse
  6. i flertall: økonomisk virksomhet (2)
    Eksempel
    • det stod utenlandske interesser bak foretaket

like glad

Betydning og bruk

Sjå: like
  1. glad i samme grad
    Eksempel
    • de ble like glade som oss
  2. uten engasjement eller interesse;
    Eksempel
    • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem

orientere seg

Betydning og bruk

Sjå: orientere
  1. finne ut hvor en er
    Eksempel
    • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
    • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
  2. finne seg til rette;
    sette seg inn i;
    få oversikt over hovedlinjene
    Eksempel
    • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
    • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
  3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
    Eksempel
    • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
    • han orienterte seg mot kommunismen

ha moro av

Betydning og bruk

Sjå: moro
  1. synes at noe eller noen er komisk
  2. ha lyst til eller interesse av
    Eksempel
    • jeg skulle ha moro av å prøve

være interessert i

Betydning og bruk

  1. være opptatt av
    Eksempel
    • være interessert i mekanikk
  2. vise interesse for;
    ønske
    Eksempel
    • mange var interessert i å kjøpe leiligheten

bry seg med

Betydning og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Sjå: bry
Eksempel
  • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
  • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen

ikke ha noe usnakket med

Betydning og bruk

(ikke) ha lyst til eller interesse av å snakke med (noen); ofte: (ikke) ha noe uoppgjort med (noen);
Sjå: usnakket

ha nyhetens interesse

Betydning og bruk

være interessant fordi det er nytt;
Sjå: nyhet
Eksempel
  • saken har fremdeles nyhetens interesse;
  • krigen har ikke lenger nyhetens interesse

slå til lyd for

Betydning og bruk

Sjå: lyd
  1. banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
  2. prøve å vekke interesse for noe;
    gjøre framlegg om noe

interessere seg for

Betydning og bruk

ha interesse for;
være opptatt av;
Eksempel
  • hun begynte å interessere seg for politikk

Nynorskordboka 130 oppslagsord

interesse

substantiv hokjønn

Opphav

av latin interesse ‘vere viktig’, av inter ‘mellom’ og esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. eigenskap som vekkjer merksemd;
    verdi
    Døme
    • alt dette er utan interesse
  2. merksemd, konsentrasjon, iver
    Døme
    • vekkje interesse for noko;
    • ha interesse for noko;
    • miste interessa for noko;
    • han høyrde med stor interesse på det som vart sagt
  3. noko som ein er oppteken av;
    aktivitet, hobby
    Døme
    • han hadde mange interesser i fritida;
    • ha kunstnariske interesser
  4. tilhøve som har stor verdi for nokon
    Døme
    • handle i eiga interesse;
    • vareta nasjonale interesser;
    • motstridande interesser
  5. økonomisk del i forretning eller liknande
    Døme
    • ha store interesser i firmaet;
    • store økonomiske interesser står på spel
  6. i fleirtal: økonomisk verksemd (2)
    Døme
    • utanlandske interesser kjøpte opp norske bedrifter

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

like sæl

Tyding og bruk

Sjå: like
  1. nøgd i same grad
    Døme
    • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
  2. utan engasjement eller interesse;

like glad

Tyding og bruk

Sjå: like
  1. glad i same mon som
    Døme
    • ho vart like glad som eg
  2. utan engasjement eller interesse;
    Døme
    • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende

lyse opp

Tyding og bruk

Sjå: lyse
  1. spreie lys utover
    Døme
    • lyskastaren lyste opp på stadionet
  2. bli opphaldsvêr;
    lysne, klarne, lette
    Døme
    • stormen stilna, og det lyste opp
  3. sjå gladare eller ivrigare ut
    Døme
    • andletet hans lyste opp
  4. spreie glede eller interesse;
    kvikke opp
    Døme
    • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa

ha moro av

Tyding og bruk

Sjå: moro
  1. tykkje at noko eller nokon er komisk
  2. ha lyst til eller interesse av
    Døme
    • eg skulle ha moro av å prøve

vere interessert i

Tyding og bruk

  1. vere oppteken av
    Døme
    • ho er interessert i kattar
  2. vise interesse for;
    ynskje
    Døme
    • han er interessert i eit samarbeid;
    • mange var interesserte i å kjøpe huset

i høgda

Tyding og bruk

Sjå: høgd
  1. oppetter
    Døme
    • byggje i høgda;
    • klatre i høgda
  2. i høgareliggjande strok
    Døme
    • det ligg snø i høgda
  3. ikkje meir enn;
    maksimalt, høgst
    Døme
    • dette har i høgda akademisk interesse;
    • det tek i høgda to timar

bry seg med

Tyding og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Sjå: bry
Døme
  • ho har det for travelt til å bry seg med dette

bli biten av basillen

Tyding og bruk

få ei uvanleg sterk interesse for noko;
Sjå: basill