Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
81 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interesse

Betydning og bruk

som vekker interesse;
fengslende, spennende
Eksempel
  • en interessant artikkel;
  • gjøre undervisningen interessant;
  • bli kjent med mange interessante mennesker

Faste uttrykk

  • gjøre seg interessant
    gå inn for å bli lagt merke til
    • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?
Artikkelside

utfordrende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er ment å skape strid og diskusjon;
    Eksempel
    • stille utfordrende spørsmål;
    • utfordrende atferd
  2. seksuelt provoserende
    Eksempel
    • en utfordrende kjole
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrende
  3. som er en utfordring (2);
    krevende og interessant
    Eksempel
    • en utfordrende oppgave
Artikkelside

skuespill, skuespell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spille i et skuespill;
    • skrive skuespill
  2. det å late som;
    forstillelse
    Eksempel
    • det var bare skuespill
  3. spennende, interessant begivenhet
    Eksempel
    • være vitne til litt av et skuespill på Stortinget

Faste uttrykk

  • spille skuespill
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    forstille seg
Artikkelside

gårsdagens nyheter

Betydning og bruk

noe som ikke lenger er interessant eller viktig;
Se: nyhet
Artikkelside

more seg

Betydning og bruk

Se: more
  1. oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
    Eksempel
    • more seg over noe;
    • more seg kongelig;
    • det morer meg;
    • gå ut på byen for å more seg
  2. holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
    Eksempel
    • more seg med noe;
    • det morer meg
Artikkelside

gjøre seg interessant

Betydning og bruk

gå inn for å bli lagt merke til;
Eksempel
  • hva gjør en ikke for å gjøre seg interessant?
Artikkelside

ha nyhetens interesse

Betydning og bruk

være interessant fordi det er nytt;
Se: nyhet
Eksempel
  • saken har fremdeles nyhetens interesse;
  • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

sende

verb

Opphav

norrønt senda

Betydning og bruk

  1. la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal;
    få av gårde;
    frakte, transportere
    Eksempel
    • sende et brev i posten;
    • varene blir sendt med fly;
    • de sendte en krans til begravelsen;
    • kan du sende meg en melding når du er framme?
    • jeg sender deg rapporten innen fredag
  2. la noen dra for å utføre noe
    Eksempel
    • de sendte en delegasjon til Paris;
    • landet sendte tropper til unnsetning;
    • han ble sendt til sjøs som femtenåring
  3. gi noe videre til noen
    Eksempel
    • send meg hammeren!
    • skal jeg sende rundt kakefatet?
  4. kaste, slenge;
    skyte
    Eksempel
    • han sendte en kule etter fienden;
    • de skal sende opp en satellitt
  5. rette mot;
    henvende
    Eksempel
    • han sendte henne et langt øyekast;
    • hun sendte dem et smil
  6. la utgå elektromagnetiske bølger;
    stråle ut;
    kringkaste, overføre
    Eksempel
    • det ble sendt et interessant program på tv i går;
    • stasjonen sender på en annen bølgelengde;
    • partikkelen sender ut stråling

Faste uttrykk

  • sende en vennlig tanke
    tenke på noen med sympati eller takknemlighet
    • hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside

nyhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. hendelse som gjøres kjent for første gang;
    Eksempel
    • han ville fortelle henne den gode nyheten selv;
    • avisene bringer de triste nyhetene i dag
  2. noe som er nytt
    Eksempel
    • stolen er en nyhet i møbelbransjen

Faste uttrykk

  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • gårsdagens nyheter
    noe som ikke lenger er interessant eller viktig
  • ha nyhetens interesse
    være interessant fordi det er nytt
    • saken har fremdeles nyhetens interesse;
    • krigen har ikke lenger nyhetens interesse
Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

interessant

adjektiv

Uttale

interesanˊg

Opphav

av fransk intéresser; jamfør interessere

Tyding og bruk

som vekkjer interesse;
fengslande, spennande
Døme
  • eit interessant føredrag;
  • ho møtte mange interessante menneske;
  • tanken er interessant

Faste uttrykk

  • gjere seg interessant
    gå inn for å bli lagd merke til
    • ho går og viftar med piercinga si og gjer seg interessant
Artikkelside

utfordrande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som eggjar til strid eller motmæle;
    Døme
    • stille utfordrande spørsmål;
    • utfordrande åtferd
  2. seksuelt provoserande
    Døme
    • utfordrande klede
    • brukt som adverb:
      • kle seg utfordrande
  3. som er ei utfordring (2);
    krevjande og interessant
    Døme
    • ei utfordrande oppgåve
Artikkelside

trøye 2

trøya

verb

Opphav

norrønt þreyja; samanheng med trå (1

Tyding og bruk

  1. få til å gå;
    Døme
    • trøye tida med lesing
  2. gjere det hyggeleg og interessant for;
    Døme
    • trøye gjestene;
    • trøye seg med lesing;
    • ungane trøyer seg godt saman
Artikkelside

trekkje fram

Tyding og bruk

snakke om;
Sjå: trekkje
Døme
  • trekkje fram eit interessant poeng
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

etterskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. tilleggsmerknad etter underskrifta i brev;
    jamfør postskriptum
  2. Døme
    • det er eit interessant etterskrift bakarst i boka
Artikkelside

spanande

adjektiv

Opphav

av spane (2

Tyding og bruk

som riv ein med;
Døme
  • ei spanande forteljing;
  • eit spanande liv;
  • eit spanande vareutval
Artikkelside

skodespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skrive eit skodespel;
    • ha ei rolle i skodespelet
  2. det å late som
    Døme
    • alt er berre skodespel for å ikkje miste veljarane
  3. spennande, interessant hending
    Døme
    • hingsteslepp er litt av eit skodespel

Faste uttrykk

  • spele skodespel
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    forstille seg
Artikkelside

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Døme
    • bu oppi dalen
  2. brukt for å uttrykkje retning opp i noko
    Døme
    • set deg oppi kjerra;
    • få noko oppi handa
  3. brukt som adverb: om rørsle opp i noko
    Døme
    • her er båten, stig oppi!
  4. brukt for å uttrykkje overgang;
    Døme
    • kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av ei hending;
    med direkte erfaring
    • det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside

nyhende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hende (1

Tyding og bruk

  1. hending som blir gjort kjend for første gong;
    Døme
    • ulykker, drap og andre nyhende;
    • triste nyhende;
    • høyre på nyhenda på radioen
  2. noko som er nytt;
    ny ting;

Faste uttrykk

  • falskt nyhende
    sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
    • dei spreier falske nyhende på nettet
  • gårsdagens nyhende
    noko som ikkje lenger er viktig eller interessant
Artikkelside