Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
80 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

innsikt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skaffe seg innsikt i noe;
  • legge for dagen stor innsikt og dyktighet
Artikkelside

innsikte

verb

Betydning og bruk

sikte inn
Eksempel
  • skuddene var for dårlig innsiktet;
  • undervisningen er ikke innsiktet på noen eksamen
Artikkelside

øyeåpner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk eye-opener

Betydning og bruk

noe som plutselig gir større innsikt
Eksempel
  • demonstrasjonen var en dramatisk øyeåpner
Artikkelside

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (1

Betydning og bruk

ha greie på;
forstå, innse
Eksempel
  • ikke skjønne et ord;
  • dette er vanskelig, skjønner du;
  • skjønne at noe er på ferde;
  • jeg skjønte ikke hva hun mente;
  • har du skjønt hva problemet er ennå?

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av
  • skjønne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønner seg på biler
Artikkelside

skjønne seg på

Betydning og bruk

ha innsikt i;
Eksempel
  • han skjønner seg på biler
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Eksempel
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Eksempel
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

se lyset

Betydning og bruk

få en plutselig innsikt eller overbevisning;
Se: lys
Artikkelside

sokratisk metode

Betydning og bruk

metode som gjennom spørsmål og samtale får noen til å trekke egne slutninger og oppnå større innsikt;
Artikkelside

bli klok på

Betydning og bruk

få innsikt i;
Se: klok
Eksempel
  • prøve å bli klok på et spill;
  • dem er det ikke lett å bli klok på
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

innsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Einsicht; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

Døme
  • skaffe seg innsikt i noko;
  • syne stor innsikt og dugleik
Artikkelside

antroposofi

substantiv hankjønn

Uttale

antroposofiˊ

Opphav

av antropo- og -sofi

Tyding og bruk

teosofisk retning (3), lære (1, 3) kjenneteikna av ei tru på å nå ei gradvis djupare innsikt i både metafysikk og vitskap gjennom åndeleg trening (grunnlagd av Rudolf Steiner)
Artikkelside

skjøne, skjønne

skjøna, skjønna

verb
kløyvd infinitiv: skjøna, skjønna

Opphav

norrønt skynja; av skjøn

Tyding og bruk

ha greie på;
forstå, innsjå
Døme
  • skjøne samanhengen;
  • ikkje skjøne eit ord;
  • skjøne at noko er gale;
  • dette går ikkje, skjønar du;
  • vi skjønte ikkje kva dei meinte;
  • eg trur eg har skjønt det no

Faste uttrykk

  • ikkje skjøne bæret
    ikkje forstå noko som helst
    • elevane skjøna ikkje bæret då læraren forklarte likningar med to ukjende;
    • dette skjønar eg ikkje bæret av
  • skjøne på
    1. gjere seg opp ei meining om (noko)
    2. gje ei påskjøning
      • skjøne på nokon for innsatsen
  • skjøne seg på
    ha innsikt i;
    forstå seg på
    • han skjønar seg ikkje på politikk
Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers;
    • kokken delte først potetene i små biter;
    • elva deler landskapet i to
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. skifte (2, 5), fordele;
    Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside

sjølvinnsikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

innsikt i seg sjølv;
forståing av korleis ein sjølv er som menneske
Døme
  • ho har god sjølvinnsikt og skjønar at ho kan vere krevjande å bu med;
  • krisa gav meg større sjølvinnsikt
Artikkelside

vite, vete 2

vita, veta

verb
kløyvd infinitiv: vita, veta

Opphav

norrønt vita

Tyding og bruk

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Døme
    • eg visste ikkje at du kom;
    • veit du korleis det gjekk?
    • det kan vere lygn, for alt eg veit;
    • la nokon vite kva ein meiner;
    • ikkje sei det til han du veit;
    • så vidt du veit det!
    • dei visste ikkje om det
  2. ha skjøn på;
    ha innsikt i
    Døme
    • ikkje vite betre;
    • du veit ikkje kva du snakkar om;
    • er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg;
    • dei veit å innrette seg;
    • vi visste ikkje mykje om reglane
  3. vere sikker på
    Døme
    • du kan aldri vite;
    • det er ikkje godt å vite kva ein skal tru;
    • eg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
  • ikkje vite av
    ikkje godta eller ville ha med å gjere
    • eg vil ikkje vite av slurv;
    • ho vil ikkje vite av han
  • ikkje vite av seg
    vere ute av seg;
    ikkje vere fullt medviten
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    2. kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2, 1);
    stor klokskap og innsikt
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • døme i saka med stor visdom
  2. noko som vitnar om klokskap
    Døme
    • visdomen i språket vårt

Faste uttrykk

  • i sin visdom
    brukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand
    • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
Artikkelside

sokratisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, byggjer på eller minner om Sokrates

Faste uttrykk

  • sokratisk metode
    metode som gjennom spørsmål og samtale får nokon til å trekkje eigne slutningar og oppnå større innsikt
Artikkelside

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Tyding og bruk

  1. kunnskap ein har tileigna seg ved å lese, studere eller liknande
    Døme
    • lærdomen er lett å bere
  2. innsikt ein får ut frå røynsle
    Døme
    • lærdomen frå krigen

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    hauste røynsle av
Artikkelside