Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
17 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

innlate

verb

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med noen
    innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
    • innlate seg med fremmede;
    • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
  • innlate seg på noe
    begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
    begi seg ut på, gi seg i kast med
    • innlate seg på et samarbeid;
    • innlate seg på spekulasjoner;
    • de innlot seg på narkotikahandel
Artikkelside

spise kirsebær med de store

Betydning og bruk

innlate seg med sine overmenn;
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

ulovlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulovlig handling
Eksempel
  • innlate seg på ulovligheter
Artikkelside

innlate seg med noen

Betydning og bruk

innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg;
Eksempel
  • innlate seg med fremmede;
  • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
Artikkelside

kirsebær

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gresk kerasion ‘kirsebærtre’

Betydning og bruk

  1. tre eller busk av slekta Prunus i rosefamilien;
    Prunus cerasus
  2. frukt av kirsebær (1)

Faste uttrykk

  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
Artikkelside

innlate seg på noe

Betydning og bruk

begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
begi seg ut på, gi seg i kast med;
Eksempel
  • innlate seg på et samarbeid;
  • innlate seg på spekulasjoner;
  • de innlot seg på narkotikahandel
Artikkelside

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av diskutere

Betydning og bruk

det å diskutere;
Eksempel
  • innlede til diskusjon;
  • innlate seg i diskusjon med noen;
  • en saklig diskusjon
Artikkelside

polemikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘krigskunst’

Betydning og bruk

det å imøtegå andres påstander eller meninger
Eksempel
  • innlate seg i polemikk med noen
Artikkelside

barnerov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med noen som er mye yngre
    Eksempel
    • gå på barnerov
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

innlate

innlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing
Artikkelside

ete kirsebær med dei store

Tyding og bruk

innlate seg med sine overmenn;
Sjå: ete, kirsebær
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

kirsebær

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gresk kerasion ‘kirsebærtre’

Tyding og bruk

  1. tre eller busk av slekta Prunus i rosefamilien;
    Prunus cerasus
  2. frukt av kirsebær (1)

Faste uttrykk

  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
Artikkelside

innlate seg på noko

Tyding og bruk

byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
gje seg inn på, gje seg i kast med;
Sjå: innlate
Døme
  • innlate seg på ein diskusjon;
  • styremaktene innlét seg på utpressing
Artikkelside

innlate seg med nokon

Tyding og bruk

byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg;
Sjå: innlate
Døme
  • ho innlét seg med ein alkoholikar
Artikkelside

barnerov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med ei(n) som er mykje yngre
    Døme
    • gå på barnerov
Artikkelside