Bokmålsordboka
polemikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polemikk | polemikken | polemikker | polemikkene |
Opphav
fra gresk ‘krigskunst’Betydning og bruk
det å imøtegå andres påstander eller meninger
Eksempel
- innlate seg i polemikk med noen