Nynorskordboka
kirsebær
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kirsebær | kirsebæret | kirsebær | kirsebæra |
Opphav
gjennom lågtysk; frå gresk kerasion ‘kirsebærtre’Tyding og bruk
- tre eller busk av slekta Prunus i rosefamilien;Prunus cerasus
- frukt av kirsebær (1)
Faste uttrykk
- ete kirsebær med dei storeinnlate seg med sine overmenn