Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4094 treff

Bokmålsordboka 1994 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Betydning og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Eksempel
  • denne moten er ikke in lenger;
  • dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
    Eksempel
    • kom inn!
    • puste inn;
    • reise inn til byen;
    • skipet drev inn mot land;
    • sende inn et forslag
  2. brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
    Eksempel
    • gjerde inn en eiendom;
    • pakke inn en gave
  3. brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
    Eksempel
    • føre inn i boka
  4. brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
    Eksempel
    • tørke inn;
    • skrumpe inn;
    • koke inn
  5. brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
    Eksempel
    • melde seg inn i en forening;
    • gå inn som medeier i firmaet
  6. brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
    Eksempel
    • kreve inn penger;
    • hale inn en fisk
  7. brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
    Eksempel
    • ringe jula inn
  8. brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
    Eksempel
    • gni inn læret med fett
  9. brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet eller lignende
    Eksempel
    • kjøre inn en ny bil;
    • ri inn hesten;
    • øve inn en rolle
  10. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • et stykke inn på 1950-tallet;
    • til langt inn i tjueårene
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innenfor
    Eksempel
    • båten stevnet inn fjorden;
    • komme inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • gå inn på
    1. ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    2. samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • inn i
    med retning innover;
    jamfør inni (3)
    • gå inn i skogen;
    • tre biler kjørte inn i hverandre;
    • spikeren trengte inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • hun listet seg inn på ham bakfra
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • hun knuger barnet inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • sette inn
    1. plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    2. fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    4. plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    5. la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    6. gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    7. begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    8. bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    9. lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sirkle inn
    1. sette sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • sirkle inn gjerningsmannen
    3. avgrense, beskrive
      • sirkle inn det vesentlige
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • sovne inn
    1. gå fra våken til sovende tilstand;
      falle i søvn
  • ta noe inn over seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

smal

adjektiv

Opphav

norrønt smalr ‘liten’

Betydning og bruk

  1. med liten utstrekning i bredden;
    Eksempel
    • en smal passasje;
    • komme inn på en smalere vei;
    • krysse elva der den er på sitt smaleste
  2. spinkel, tynn
    Eksempel
    • være smal om livet
  3. som vender seg til et lite publikum
    Eksempel
    • smale bøker;
    • han karakteriseres som en smal forfatter

Faste uttrykk

  • den smale sti
    et vanskelig eller strengt regime
    • en bør unngå pizza om en vil følge den smale sti;
    • hun slipper å sone om hun holder seg på den smale sti;
    • han valgte den smale sti som kunstner
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strik

Betydning og bruk

  1. risset eller tegnet linje
    Eksempel
    • tegne en rett strek;
    • lage streker på arket;
    • det var skåret inn streker i tømmeret;
    • læreren setter strek under alle feil
  2. en tegners linjeføring (1)
    Eksempel
    • han har en elegant strek;
    • her ser vi ham i tegnerens strek
  3. Eksempel
    • løperne stod på streken
  4. smal stripe
    Eksempel
    • en fugl med hvite streker på siden
  5. linje i (tenkt) gradinndeling
    Eksempel
    • noen streker for langt
  6. Eksempel
    • vinden dreide noen streker mot vest
  7. overraskende, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Eksempel
    • en artig strek;
    • gjøre mange gale streker

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensen for det tillatelige;
    gå for vidt
    • det er greit å være uenig, men personangrep er å gå over streken;
    • mest kommer han med godlynte artigheter, men innimellom går han også over streken
  • rød strek
    1. rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    2. grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • sette/slå en strek over
    regne som ugjort, oppgjort eller glemt
    • sette en strek over det som har vært og se framover;
    • det er på tide å slå en strek over uenigheten
  • sette strek
    avslutte
    • de satte strek for debatten
  • starte fra strek
    om veddeløpshest: starte uten handikap (1)
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
  • tynn som en strek
    svært tynn
Artikkelside

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
Artikkelside

stresskoffert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten håndkoffert til å ha dokumenter i
Eksempel
  • en mann i dress kom inn i kupeen og plasserte en stresskoffert på hattehyllen
Artikkelside

streikebryteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å utføre arbeidet til å noen som er tatt ut i streik;
Eksempel
  • bli tatt for streikebryteri;
  • forbundet anser det som streikebryteri at kommunen hyrer inn en tredjepart til å gjøre de streikendes oppgaver
Artikkelside

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang
Artikkelside

stå/være som en vegg

Betydning og bruk

Se: vegg
  1. være til hinder;
    stenge, hindre
    Eksempel
    • bølgene stod som en vegg foran oss;
    • tåken var som en vegg
  2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
    Eksempel
    • hun stod som en vegg hele kampen;
    • han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
Artikkelside

vekkerur, vekkeur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

klokke (1, 2) med mekanisme som kan stilles inn til å varsle på en viss tid;
Artikkelside

Nynorskordboka 2100 oppslagsord

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Tyding og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Døme
  • gammaldans er in;
  • denne moten er ikkje in lenger
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    1. ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    2. samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    1. gå frå vaken til sovande tilstand;
      falle i søvn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. overraskande, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein artig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
    • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
    • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn
Artikkelside

streikebryting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere arbeidet til nokon som streikar;
Døme
  • når eit selskap leiger inn vikarar under streiken, er det utvilsamt streikebryting;
  • ho står solidarisk med arbeidstakarane og vil ikkje vere med på noko streikebryting
Artikkelside

levande vegg

Tyding og bruk

målvakt som ikkje slepp inn mål;
Sjå: vegg
Artikkelside

stå/vere som ein vegg

Tyding og bruk

Sjå: vegg
  1. vere til hinder;
    stengje, hindre
    Døme
    • bølgja stod som ein vegg føre oss;
    • snøen var som ein vegg ute
  2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
    Døme
    • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
    • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
Artikkelside

tåkeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
    tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • ein politisk tåkeheim;
    • å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
    • ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
    • han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
  2. stad som er hylla inn i tåke;
    Døme
    • dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
    • fjella gøymer seg i tåkeheimen
Artikkelside

vekstklima

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vêrtilhøve som verkar inn på veksten
Døme
  • vekstklima med lite nedbør og vind
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside