Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 417 oppslagsord

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;

ikke en

Eksempel

de kom ingen vei;
intet unntak er tillatt;
ingen biler var å se;
det har jeg ingen mening om

brukt som substantiv:
- ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

ingen nevnt, ingen glemt
vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
ingen ringere enn
selveste
på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
ingen ting
ikke noe;
ingenting (2
jeg vet ingen verdens ting;
dette er bedre enn ingen ting
intet mindre enn
brukt for å framheve noe
dette er intet mindre enn imponerende
på ingen måte
slett ikke

Artikkelside

antiklimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘motsatt av høydepunkt’; av anti- og klimaks

Betydning og bruk

lavpunkt, nedtur (2)
Eksempel
- finalen ble et antiklimaks
retorisk figur (8): ordning av ord fra sterkere til svakere uttrykk;
for eksempel i høy moral, stor innsats og ingen resultater

Artikkelside

verken … eller …

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige;

Se: eller, verken

Eksempel

de fikk verken mat eller vann;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Faste uttrykk

verken … eller …
brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
de fikk verken mat eller vann;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
Eksempel
- pengene eller livet;
- nå eller aldri;
- et være eller ikke være
brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
Eksempel
- lite eller ingenting;
- få eller ingen;
- feste noe med en knapp eller lignende
brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
Eksempel
- ingen hvisking eller tisking;
- Bibelen eller Den hellige skrift
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
Eksempel
- går det bra, eller?
- klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

enten … eller …
1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
  enten i dag eller i morgen;
  enten går det, eller så går det ikke;
  enten Per eller Ola eller Kjell
2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
  vi blir med enten det blir sol eller regn;
  enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
verken … eller …
brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
de fikk verken mat eller vann;
hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

Artikkelside

ingenting å tape

Betydning og bruk

ingen egentlig risiko eller konsekvens;

Se: tape

Eksempel

vi har ingenting å tape på å prøve

Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

lide tap;
miste
Eksempel
- tape en formue;
- tape interessen for noe;
- han tapte balansen og falt
- brukt som adjektiv
  de tapte årene;
  den tapte generasjonen
- brukt som substantiv
  ta igjen det tapte
lide nederlag;
bli slått
Eksempel
- tape en krig;
- kampen var tapt på forhånd
- brukt som adjektiv
  den tapende part;
  kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

det tapte paradis
forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
gi tapt
gi opp, komme til kort
laget måtte gi tapt i finalen
gå tapt
gå til spille, bli borte
fire menneskeliv gikk tapt
ikke være tapt bak en vogn
ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
ingenting å tape
ingen egentlig risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
miste/tape av syne
miste øyekontakt med;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
målet er ikke tapt av syne
slaget er tapt
seieren eller målet er uoppnåelig
innse at slaget er tapt;
slaget er tapt for veiprosjektet
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
tape seg
1. forringes i utseende eller kvalitet;
  falme
  han taper seg med årene;
  orkesteret har tapt seg
2. bli (gradvis) borte;
  svinne hen
  veien taper seg i tett tåke;
  minnene tapte seg med årene
tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
han mistet sitt hjerte til henne;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
tape terreng
miste makt, popularitet eller lignende
tape terreng på verdensmarkedet

Artikkelside

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (

Betydning og bruk

det å tvinge (2, 2) noen til noe;
det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
makt (1), press (2, 1)
Eksempel
- bruke tvang mot noen;
- vold og tvang
det å være tvunget (2 til noe;
plikt (1, 1), påbud;
ufrihet, undertrykkelse
Eksempel
- handle under tvang;
- dette er helt frivilling og ingen tvang;
- kjenne arbeidet som en tvang
- - båndtvang
  - passtvang
  - visumtvang

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

landesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sorg som rammer et helt land, for eksempel over at en framstående person er død, eller over en stor ulykke

Eksempel

det finnes ingen faste regler for landesorg i Norge;
det ble erklært sju dagers landesorg etter ulykken

Artikkelside

Nynorskordboka 325 oppslagsord

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;

ikkje ein

Døme

han kom ingen veg;
det er inga sak;
ingen av dei kom;
inkje problem er for stort;
ho hadde ingen stader å vere

brukt som substantiv:
- ingen hadde gjort det før;
- som om inkje var hendt

Faste uttrykk

gjere om inkje
oppheve;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko;
ingenting (2
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje

Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Tyding og bruk

retning som noko eller nokon hallar eller strevar mot;
tildriv
Døme
- han har ein tendens til å stamme;
- bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
- ho syner opprørske tendensar
tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
Døme
- arbeidsløysa har ein fallande tendens;
- sjå tendensar på at utviklinga snur;
- statistikken syner ingen klar tendens
føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
Døme
- boka har ein moraliserande tendens;
- avisa har ein konservativ tendens

Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
loge (2, fyr (2, 1)
Døme
- setje eld på huset;
- sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
bål
Døme
- gjere opp eld;
- sitje rundt elden
avfyring av skytevåpen;
skyting
Døme
- opne eld
sterk glans, glød
Døme
- ha eld i auga
- - moreld
lidenskap, kraft (1, begeistring
Døme
- kjærleikens eld

Faste uttrykk

bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
i elden
1. i kamp;
  midt i striden
  soldatane måtte i elden
2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
  bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn

Artikkelside

frikar 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fri ( og kar (

Tyding og bruk

person som ingen hamlar opp med, særleg i slåsting
person som ikkje er bunden av plikter eller vanleg levemønster

Artikkelside

verken … eller ...

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;

korkje … eller …;

Sjå: eller, verken

Døme

verken det eine eller det andre;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
ho verken et eller drikk;
dei var ikkje heime, verken far eller mor;
ho ville verken sjå eller høyre meir

Artikkelside

korkje … eller …

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;

verken … eller …;

Sjå: eller, korkje

Døme

korkje ete eller drikke;
han korkje kan eller vil gjere noko;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

Artikkelside

anten … eller …

Tyding og bruk

Sjå: anten, eller

brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
Døme
- anten du eller eg må dra
brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
Døme
- anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
- ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting: verken (2
Døme
- dei var ikkje heime anten faren eller mora

Artikkelside

verken 2

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Faste uttrykk

verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
ho verken et eller drikk;
dei var ikkje heime, verken far eller mor;
ho ville verken sjå eller høyre meir

Artikkelside

korkje

konjunksjon

Opphav

av korgje

Faste uttrykk

korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
verken … eller …
korkje ete eller drikke;
han korkje kan eller vil gjere noko;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren

Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
Døme
- liv eller død;
- no eller aldri;
- ver still, eller så …!
brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
Døme
- lite eller ingenting;
- to eller tre;
- eitt kilo eller så;
- køyre bil, ta buss eller anna
brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
Døme
- Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
- ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
Døme
- går det bra, eller?
- skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

anten … eller …
1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
  anten du eller eg må dra
2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
  anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
  ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
3. brukt etter nekting: verken (2
  dei var ikkje heime anten faren eller mora
korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
verken … eller …
korkje ete eller drikke;
han korkje kan eller vil gjere noko;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
ho verken et eller drikk;
dei var ikkje heime, verken far eller mor;
ho ville verken sjå eller høyre meir

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 417 oppslagsord

ingen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

antiklimaks

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

verken … eller …

Betydning og bruk

Eksempel

verken 2II, hverken

Opphav

Faste uttrykk

eller

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ingenting å tape

Betydning og bruk

Eksempel

tape 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tvang

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

landesorg

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 325 oppslagsord

ingen

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

tendens

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

eld

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

frikar 1I

Opphav

Tyding og bruk

verken … eller ...

Tyding og bruk

Døme

verken 2, hverken

tape 2

frikar 1

verken 2