Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

sidedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mindre dør i et rom i tillegg til hoveddøra

Artikkelside

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge/stikke til side
spare, gjemme
pengene ble stukket til side;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
- like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
- side om side med
  de satt ved siden av hverandre
- i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

sigdalsfrokost

substantiv hankjønn

Opphav

av navnet på kommunen Sigdal, der måltidet ble innført i 1935

Betydning og bruk

om eldre forhold: skolemåltid der elevene får melk, tran, grønnsaker eller frukt i tillegg til medbrakt matpakke;

jamfør skolemåltid

Artikkelside

quiche

substantiv hankjønn

Uttale

kisj

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

terte eller pai med fyll av sammenpisket egg, melk og revet ost i tillegg til grønnsaker, kjøtt eller fisk

Eksempel

han serverte quichen med salat

Artikkelside

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største eller viktigste del
Eksempel
- kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
størrelse som er uavhengig av andre variabler
Eksempel
- det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

Artikkelside

rettighetstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter, for eksempel tap av stilling

Artikkelside

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti

Artikkelside

til alt overmål

Betydning og bruk

i tillegg til;

attpåtil, endatil;

Se: overmål

Eksempel

boka er til alt overmål en parodi på sjangeren

Artikkelside

overmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål ( , opprinnelig ‘for stort mål’

Betydning og bruk

svært rikelig mål (, 1);

overflod, overskudd

Eksempel

et overmål av energi

Faste uttrykk

til alt overmål
i tillegg til;
attpåtil, endatil
boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
til overmål
i svært høy grad;
til gangs
lykkes til overmål

Artikkelside

oven

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover fra noe høyereliggende’; beslektet med over

Betydning og bruk

et høyere sted;

høyere oppe

Eksempel

hun myste mot oven

Faste uttrykk

fra oven
fra himmelen;
fra Gud
gode gaver fra oven;
han hørte en røst fra oven
holde seg oven vanne
greie seg;
holde det gående;
holde hodet over vannet
oven i kjøpet
i tillegg til;
til og med
oven senge
ikke sengeliggende

Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Døme
- liggje på sida;
- setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate på langs av noko
Døme
- bilen velta over på sida;
- bilen kom opp på sida av syklisten;
- sidene i ein trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Døme
- sidene i ei bok;
- slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre sida av fjorden;
- på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
- ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein;
jamfør farsside og morsside
Døme
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad;
bort
feie all tvil til sides;
ta eit steg til sides;
dra gardinene til sides
ved sida av
- like inntil
  han trefte ved sida av blinken
- jamsides med
  dei sat ved sida av kvarandre
- i tillegg (til)
  ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder

Artikkelside

quiche

substantiv hankjønn

Uttale

kisj

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

terte eller pai med fyll av samanpiska egg, mjølk og riven ost i tillegg til grønsaker, kjøt eller fisk

Døme

ho serverte quiche med salat til gjestene

Artikkelside

rettstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straff i tillegg til eller i staden for fengsel, hefte eller bøter, til dømes tap av stilling

Artikkelside

til alt overmål

Tyding og bruk

i tillegg til;

attpåtil, endatil;

Sjå: overmål

Døme

til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent

Artikkelside

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål ( , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (, 1);

svært eller altfor stor mengd;

overflod, overskot

Døme

torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

til alt overmål
i tillegg til;
attpåtil, endatil
til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
til overmål
i svært høg grad;
til gagns
argument som til overmål ikkje er haldbare

Artikkelside

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;

til skilnad frå romanes

Døme

snakke norsk romani

Artikkelside

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
Døme
- ha pengar nok til billetten;
- dei har nok å ete;
- no har vi arbeidd nok for i dag;
- ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
- berre det beste er godt nok;
- det er meir enn nok av det slaget
som har nådd grensa for det som er akseptabelt
Døme
- nei, no får det vere nok!
brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
vel, truleg, venteleg;
visst (1, 1)
Døme
- det går nok bra;
- eg må nok gå no;
- eg skal nok kome, det lovar eg;
- ho er nok trøytt, stakkar
brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
Døme
- ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
- det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
- tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

få nok av
få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
eg har fått nok av slike folk
ikkje nok med
brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
ikkje nok med at han lyg, han stel også
nok er nok
brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkeleg om den saka
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan