Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1170 treff

Bokmålsordboka 598 oppslagsord

hjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Betydning og bruk

  1. det å hjelpe, støtte, berging;
    Eksempel
    • det var ingen hjelp i det;
    • når nøden er størst, er hjelpen nærmest;
    • ta tiden til hjelp;
    • søke hjelp hos en psykiater;
    • takk for hjelpen;
    • gi hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • komme en til hjelp;
    • få hjelp;
    • rope om hjelp
  2. Eksempel
    • ha lite hjelp på gården

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av
  • ved egen hjelp
    med egen kraft;
    på egen hånd
    • komme løs ved egen hjelp
  • ved hjelp av
    ved å bruke, benytte seg av;
    forkortet vha.
Artikkelside

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

  1. yte hjelp, berge, redde
    Eksempel
    • de hjelper hverandre;
    • hjelpe til med gårdsarbeidet;
    • hjelpe folk i havsnød;
    • hjelpe en av med frakken;
    • hjelpe en ut av bilen;
    • hjelpe en med et lån;
    • hjelpe en gammel venn
  2. brukt i utrop
    Eksempel
    • hjelpe og trøste oss!
    • jeg er hjelpe meg helt blakk
  3. ha virkning, nytte, gagne, forslå
    Eksempel
    • det hjelper ikke hva du sier;
    • hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
    • en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

  • det får ikke hjelpe
    det får være det samme
  • en hjelpende hånd
    hjelp, støtte;
    håndsrekning
    • rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
    • mange trengte en hjelpende hånd
  • hjelpe fram
    fremme
  • hjelpe på
    gjøre monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk;
    greie seg med
  • hjelpe seg som best en kan
    greie seg så godt en kan med de midler man har
  • hjelpes at
    hjelpe hverandre
  • ikke kunne hjelpe for
    ikke rå for, kunne hindre
    • jeg kan ikke hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg selv
    klare seg uten hjelp fra andre
  • være godt hjulpen
    ha nok;
    greie seg godt
  • være hjulpen med
    være tjent med
Artikkelside

sikte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • ta sikte med geværet
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Eksempel
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innenfor synsvidde
      • de var på havet, uten land i sikte
    • med forventning om at noe vil hende;
      i vente
      • laget hadde VM-gull i sikte;
      • det er ennå ingen løsning i sikte
  • med sikte på
    med et bestemt mål for øye
    • drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
  • ta sikte på
    • rette øynene mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren
Artikkelside

baktungelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(språk)lyd som blir dannet ved hjelp av baktunga
Artikkelside

utdanningsstøtte, utdannelsesstøtte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

økonomisk hjelp til (høyere) utdanning
Artikkelside

utenfra, utafra, utenifra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra utsiden av;
    fra det ytre og innover;
    Eksempel
    • høre rop utenfra gårdsplassen
  2. brukt som adverb: fra utsiden;
    Eksempel
    • høre lyder utenfra
  3. brukt som adverb i overført betydning: fra en annen gruppe, et annet miljø, geografisk område eller lignende
    Eksempel
    • komme utenfra;
    • hente hjelp utenfra;
    • se problemene utenfra
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Betydning og bruk

som ikke skjuler utseendet sitt eller identiteten sin ved hjelp av maske (1, 1) eller annet dekke
Eksempel
  • en umaskert raner
Artikkelside

fortvilet, fortvila, fortvilt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et fortvilet rop om hjelp;
    • kjempe fortvilet;
    • ikke se så fortvilet ut
  2. svært vanskelig, umulig (1)
    Eksempel
    • situasjonen er fortvilet
Artikkelside

assistert selvmord

Betydning og bruk

prosedyre der en pasient får hjelp til å ta sitt eget liv, for eksempel ved at en lege gir pasienten medikamenter;
Artikkelside

Nynorskordboka 572 oppslagsord

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

  1. det å hjelpe;
    noko som hjelper;
    Døme
    • rope på hjelp;
    • få hjelp;
    • søkje hjelp;
    • gje hjelp;
    • sende hjelp;
    • hente hjelp;
    • takk for hjelpa;
    • ta natta til hjelp;
    • det er inga hjelp i det
  2. Døme
    • ha lite hjelp på garden

Faste uttrykk

  • med hjelp av
    takka vere, på grunn av
  • ved eiga hjelp
    ved å bruke;
    med eiga kraft;
    på eiga hand
    • dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
    • ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
  • ved hjelp av
    takka vere, på grunn av;
    ved å bruke;
    forkorta vha.
Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein med noko;
    • hjelpe ein i naud;
    • hjelpe ein gammal ven;
    • hjelpe til i onna;
    • hjelpe til med noko;
    • hjelpe ein med eit lån;
    • hjelpe kvarandre
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra farge uthevar detaljane
  2. framheve sekvens i tekst ved hjelp av til dømes kursiv eller feite typar
    Døme
    • vinnarane er utheva i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • i utheva skrift
Artikkelside

utanfrå, utafrå, utanifrå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. frå utsida av;
    frå det ytre og innover
    Døme
    • lyden kjem utanfrå;
    • kome utanfrå havet
  2. brukt som adverb: frå utsida
    Døme
    • høyre lydar utanfrå
  3. brukt som adverb i overført tyding: frå ei anna gruppe, eit anna miljø, geografisk område eller liknande
    Døme
    • hente hjelp utanfrå;
    • dei som kjem dit utanfrå;
    • sjå problema utanfrå;
    • påverknad utanfrå på miljøet
Artikkelside

snakke nokon rundt

Tyding og bruk

overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
Sjå: rundt, snakke
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

rydding, rydjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere plass til dyrking, veg eller liknande;
    det å rydde (2)
    Døme
    • dei sette i gang med hogging og rydding
  2. det å setje ting på plass;
    det å rydde (1)
    Døme
    • rydding er det kjedelegaste eg veit;
    • treng du hjelp med ryddinga?
Artikkelside

tipsar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev tips om noko;
Døme
  • politiet fekk hjelp av ein anonym tipsar
Artikkelside

titteskap, titteskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lukka, skapliknande monter som med hjelp av ei linse i kikholet gjer bileta inni fleirdimensjonale
  2. skjemtande: fjernsynsapparat
    Døme
    • sitje og glo i titteskapet
Artikkelside

titrering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å fastsetje mengda av eit stoff i ei løysing ved hjelp av ein reagens
Artikkelside