Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
534 treff

Bokmålsordboka 249 oppslagsord

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene;
    jamfør apostelhester
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opprinnelig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram;
      trojaner (2)
Artikkelside

hes

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt háss

Betydning og bruk

uklar, klangløs og hvesende i stemmen;
Eksempel
  • synge med sensuell og hes stemme;
  • bli hes av forkjølelse;
  • skrike seg hes
  • brukt som adverb
    • han hvisket hest
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

grahest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gra (1) hest
Artikkelside

høyttravende

adjektiv

Opphav

fra tysk , opprinnelig om hest som har høyt trav

Betydning og bruk

som skiller seg markant fra alminnelige tanker, stil, atferd eller lignende;
Eksempel
  • høyttravende ord;
  • debatten er for høyttravende for meg
Artikkelside

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
    Eksempel
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne
  2. Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
    Eksempel
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått en stjerne
  5. person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt;
    berømt person
    Eksempel
    • hun var en ny stjerne i langrennssporet;
    • han er en stjerne i det vitenskapelige miljøet

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stjerne i boka/margen
    anerkjennelse;
    ros
    • prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
    • arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
  • stjerner i øynene
    øyne som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen
    • det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
  • være født under en lykkelig stjerne
    være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)
Artikkelside

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Betydning og bruk

som går uregelmessig, skjevt eller humpende, oftest på grunn av lidelse eller sykdom i beina eller bekkenet
Eksempel
  • en halt hest
Artikkelside

turnering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av turnere

Betydning og bruk

  1. konkurranse i idrett, dans eller lignende i flere runder
    Eksempel
    • laget spiller turnering i helga
  2. i middelalderen: kamplek mellom riddere til hest
Artikkelside

turnapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å turne i, for eksempel hest (4) eller bom (1, 2)
Artikkelside

sleperive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rive (1 med lange, framovervendte tinder som dras av hest
Artikkelside

Nynorskordboka 285 oppslagsord

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (1)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram;
      trojanar (2)
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

rodeo

substantiv hankjønn

Uttale

rode´o

Opphav

frå spansk, av rodear ‘gå rundt’

Tyding og bruk

  1. oppvising eller konkurranse i å handsame utamde hestar eller kveg
    Døme
    • arrangere ein rodeo med hest
  2. ein type elvepadling der ein konkurrerer i å gjere triks i bølgjer og straumkvervlar
Artikkelside

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk på nattehimmelen
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne (1)
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne;
    • ein hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der talet på stjerner seier noko om standarden)
    Døme
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått ei stjerne
  5. person som skil seg ut som uvanleg god på sitt felt;
    vidkjend person
    Døme
    • ho var ei ny stjerne i langrennssporet;
    • han er ei stjerne i det vitskaplege miljøet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stjerne i boka/margen
    anerkjenning;
    ros
    • leiinga gav han ei stjerne i boka etter det vellykka prosjektet;
    • spelaren fekk ei stjerne i margen etter innsatsen på treninga
  • stjerner i auga
    auge som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden
    • det stod ikkje akkurat skrive i stjernene at han skulle bli politikar
  • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
    vere fødd til hell og lykke (etter ei tru på at korleis stjernene står når ein person blir fødd, er avgjerande for den vidare lagnaden)
Artikkelside

turnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse i idrett, spel, dans eller liknande i fleire rundar
    Døme
    • klubben arrangerer turnering i helga
  2. i mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest
Artikkelside

turnapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat brukt til øvingar i turn, til dømes hest (4) og bom (1, 2)
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside