Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

heldigvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

til alt hell (1, 1)
Eksempel
  • det gikk heldigvis bra
Artikkelside

synes

verb

Opphav

norrønt sýnast

Betydning og bruk

  1. være synlig;
    Eksempel
    • det vil synes at jeg akkurat har grått;
    • flekken syntes heldigvis ikke så godt;
    • sola synes så vidt bak fjellet
  2. se ut til å være;
    virke, framstå som
    Eksempel
    • det syntes nokså klart hva utfallet vil bli;
    • det hele synes noe vanskelig;
    • livet har ofte syntes meningsløst
  3. ha inntrykk av;
    mene
    Eksempel
    • jeg synes du ser godt ut;
    • jeg syntes det var rart;
    • hva synes dere?
  4. finne for godt;
    like, ønske
    Eksempel
    • gjøre som du selv synes

Faste uttrykk

  • synes om
    like
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

takk og pris

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
heldigvis;
Se: pris, takk
Eksempel
  • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
  • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

smelle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Eksempel
    • det smeller i en dør;
    • seilene smalt friskt i vinden;
    • det smalt et skudd
  2. briste, sprekke med et smell (2, 1)
    Eksempel
    • skaftet smalt av
  3. bære løs
    Eksempel
    • det smalt i med kuling fra nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Eksempel
    • hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
  5. bli rammet av plutselig krise, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside

til all lykke

Betydning og bruk

som vel var;
heldigvis;
Se: all, lykke
Eksempel
  • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

være på bølgelengde med

Betydning og bruk

dele synspunkt med;
forstå;
Eksempel
  • hun er heldigvis på bølgelengde med sjefen;
  • de er ikke helt på bølgelengde
Artikkelside

avkrefte

verb

Opphav

jamfør kraft (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sykdommen avkreftet henne
    • brukt som adjektiv:
      • han var blek og avkreftet etter anstrengelsen
  2. Eksempel
    • avkrefte et rykte;
    • mistanken om alvorlig sykdom ble heldigvis avkreftet
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

heldigvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

til alt hell
Døme
  • det gjekk heldigvis bra
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (2

Tyding og bruk

  1. som knapt rører seg;
    Døme
    • sjøen var roleg
    • brukt som adverb:
      • sitje roleg
  2. utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
    Døme
    • ein roleg stad;
    • rolege omgjevnader;
    • få ei roleg natt;
    • den rolegaste delen av sesongen
  3. utan bekymring;
    Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. utan hast;
    Døme
    • ein roleg og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale roleg og høfleg;
      • ta meldinga heilt roleg
  5. utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
    Døme
    • det var nokre rolege år;
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • eg går heldigvis rolegare dagar i møte
    • brukt som adverb:
      • elva rann roleg forbi
Artikkelside

hell

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • må hell og lykke følgje deg!
    • ha hellet med seg;
    • han prøvde seg med hell i forretningslivet;
    • prøve seg på noko utan hell
  2. Døme
    • det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside

synast

verb

Opphav

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Tyding og bruk

  1. vere synleg;
    Døme
    • det vil ikkje synast at du har hol i sokkane;
    • flekken syntest heldigvis ikkje så godt;
    • auga hans synest knapt bak alt håret
  2. sjå ut til å vere;
    verke, framstå som
    Døme
    • det synest vere såleis;
    • det syntest meg å vere det beste
  3. ha inntrykk av;
    meine, tykkje
    Døme
    • vi syntest det var godt nok;
    • eg har alltid synst at matte var lett;
    • eg syntest høyre eit skrik;
    • kva synest du?
  4. finne for godt;
    like, ynskje
    Døme
    • du kan kome når du synest

Faste uttrykk

  • synast om
    like
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
Artikkelside

vasstett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som held vatnet ute;
    som vatnet ikkje trengjer igjennom
    Døme
    • eg har heldigvis vasstette regnklede;
    • kameraet skal vere vasstett
  2. i overført tyding: som held;
    som ikkje har svake punkt;
    som ikkje kan kritiserast
    Døme
    • den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi;
    • vi har lagt ein vasstett plan

Faste uttrykk

  • vasstette skott
    1. vasstette skiljevegger i skip
    2. fullt skilje;
      uoverstigeleg barriere
      • det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga
Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;
Døme
  • ein vondarta svulst;
  • svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
  • pasienten har fleire svulstar på lungene
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

smelle 2

smella

verb

Tyding og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Døme
    • det dundra og small frå skytebana;
    • det small i isen;
    • flagget small friskt i vinden
  2. breste, sprekke med eit smell (2, 1)
    Døme
    • skaftet small av
  3. bere laust
    Døme
    • det small i med kuling frå nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Døme
    • ho var heldigvis ikkje i nærleiken da bomba small
  5. bli ramma av plutseleg krise, ulykke eller liknande
    Døme
    • vi burde ha oppdaga problema lenge før det small
Artikkelside

tankestrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
  • ho var 20–30 år gammal;
  • reise Alta–Tromsø;
  • dei er ferdige no – heldigvis
Artikkelside