Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2066 treff
Bokmålsordboka
987
oppslagsord
godt
1
I
substantiv
hankjønn
Betydning og bruk
om eldre forhold: skolekarakter som viser en middels god prestasjon
;
forkortet
G
Eksempel
få
godt
i norsk
Artikkelside
godt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
godteri
,
slikkeri
Eksempel
stappe i seg godtet
Artikkelside
godte
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
godte seg
glede seg (av skadefryd)
godte
seg over andres uhell og tabber
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
fotogen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
fransk
;
av
-gen
(
2
II)
Betydning og bruk
som egner seg til å bli fotografert
;
som tar seg godt ut på bilder
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúmr
Betydning og bruk
rommelig
(1)
;
vid
(1)
;
lang
(4)
Eksempel
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
;
rom
tid
brukt som adverb: godt og vel
Eksempel
romt hundre besøkende
åpen
Eksempel
seile i
rom
sjø
om vind: som er lett å seile i
Eksempel
seile i rom vind
Artikkelside
inderlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
inderlig
;
jamfør
norrønt
innarliga
‘langt inne’
Betydning og bruk
oppriktig
;
ekte
(
2
II
, 1)
,
ærlig
(1)
Eksempel
et
inderlig
vennskap
;
et
inderlig
ønske
brukt som adverb: veldig
;
ordentlig
(2)
,
Eksempel
det vet du så
inderlig
godt
;
nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside
åndelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
andaligr, andligr
Betydning og bruk
som gjelder følelseslivet
;
sjelelig
;
til forskjell fra
legemlig
(1)
,
sanselig
(1)
Eksempel
være godt utrustet både
åndelig
og kroppslig
som har med religion å gjøre
;
religiøs
(1)
;
motsatt
verdslig
(2)
Eksempel
åndelige
sanger
;
samtale om
åndelige
ting
som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
Eksempel
han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt
Faste uttrykk
åndelig føde
noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside
skape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapa
Betydning og bruk
gi en bestemt form
;
forme
(1)
,
danne
(2)
Eksempel
være pent skapt
la oppstå, la bli til
Eksempel
i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda
;
det er ikke mening skapt i slikt
brukt som
adjektiv
: som er blitt til, som fins
;
tenkelig
Eksempel
hver skapte dag
få i stand
;
frambringe
Eksempel
skape
noe nytt
;
de
skapte
seg en framtid i USA
;
det er bra at noen
skaper
blest om problemet
brukt som
adjektiv
:
skapende virksomhet
;
ha skapende evner
;
en
skapende
kunstner
være årsak til
;
forårsake
,
framkalle
(1)
Eksempel
skape
forventninger
;
beskjeden
skapte
uro og forvirring
Faste uttrykk
ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme
;
endre
;
forvandle
skape seg
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
oppføre seg unaturlig
;
gjøre seg til
ikke skap deg!
gjøre seg umulig
;
slå seg vrang
treåringen hylte og skapte seg
skape seg til
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
gjøre seg til
;
skape seg
(1)
de forsto at han skapte seg til
skape seg vrang
gjøre seg stri og
vrang
(5)
være som skapt for/til
passe svært godt til
de er som skapt for hverandre
;
hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
ikke buet
;
bein, rank
Eksempel
en
rett
linje
;
rett
til værs
;
rett
i ryggen
i samsvar med regler eller lover
;
riktig, korrekt
;
høvelig, passende
Eksempel
finne det
rette
ordet
;
være på
rett
vei
;
i rett tid
;
se hva som er vrangt og
rett
;
være på rette siden av loven
brukt som adverb:
skrive
rett
;
løse oppgaven
rett
;
huske
rett
som snur den vanlige eller pene siden ut
;
ikke
vrang
(1)
om
maske
(
2
II)
: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden
;
til forskjell fra
vrang
(2)
Eksempel
strikke rette og vrange masker
riktig, rettferdig
;
sømmelig
Eksempel
finne noe
rett
og riktig
;
kjempe for det
rette
brukt som
adverb
: uten omveier eller avbrudd
;
direkte
Eksempel
rett
opp
;
rett
ned
brukt som
adverb
:
like
(
3
III
, 2)
Eksempel
rett
utenfor
brukt som adv: svært,
riktig
(2)
Eksempel
rett
lenge
;
det var
rett
varmt
;
rett
ofte
Faste uttrykk
gå rett hjem
slå godt an
musikken gikk rett hjem hos publikum
rett og slett
simpelthen
oppgaven er rett og slett umulig å løse
rett som det var
med ett
;
plutselig
Artikkelside
Nynorskordboka
1079
oppslagsord
godt
1
I
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
om eldre forhold: skulekarakter som viser ein middels god prestasjon
;
forkorta
G
Døme
få godt i norsk
Artikkelside
godt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godter
,
godteri
Døme
knaske på godt
;
få smake godtet ditt!
Artikkelside
godte
godta
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
godte seg
gle seg (med skadefryd)
han godta seg over uhellet til naboen
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
fotogen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
,
frå
fransk
;
av
-gen
(
2
II)
Tyding og bruk
veleigna til fotografering
;
som tek seg godt ut på bilete
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Døme
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
søkke
2
II
søkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
søkkva
Tyding og bruk
sige eller gli nedetter
Døme
båtane støytte i hop og sokk
;
sola sokk i havet
;
grumset søkk ned på botnen
;
hjula sokk ned i gjørma
;
snøen søkk i hop
bli lågare
Døme
prisane søkk
;
talet på medlemer har sokke
brukt som adjektiv:
søkkande elevtal
sige saman
;
segne
(
2
II)
Døme
søkke saman
;
søkke i kne
gli inn eller trengje seg djupt inn
Døme
øksa sokk godt inn i treleggen
gje ein dump, kjøvd lyd
Døme
han gjekk i bakken så det sokk
;
det sokk i heile huset av smellen
gje eit rykk
Døme
det sokk i henne da ho høyrde det
Faste uttrykk
vere som sokken i jorda
vere heilt borte
sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fengje
(
3
III)
og med innverknad frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongel
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
Artikkelside
føtt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿttr
;
av
fot
(
1
I)
Tyding og bruk
som er (slik
eller
slik) laga
eller
utrusta med omsyn til føter
Døme
hesten er godt føtt
brukt som etterledd i samansetjingar: med slik fot som førsteleddet nemner
;
i ord som
berrføtt
,
breiføtt
,
lettføtt
og
storføtt
brukt som etterledd i samansetjingar: med det talet på føter som førsteleddet nemner
;
i ord som
firføtt
Artikkelside
1
2
3
…
108
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
108
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100