Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
gnisse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
gni
Betydning og bruk
gni
,
skure
Eksempel
kvistene
gnisser
mot vinduet
gi en fint skjærende
eller
knirkende lyd
Eksempel
gresshoppene gnisser
lage eller være utsatt for
gnisninger
Eksempel
ekteskapet
gnisset
Artikkelside
skjære tenner
Betydning og bruk
Se:
tann
gnisse tennene mot hverandre
Eksempel
som liten skar jeg ofte tenner
føle motvilje eller bekmyring over noe
Eksempel
forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
Artikkelside
tann
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǫnn
Betydning og bruk
hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
Eksempel
slå ut en tann
;
ha vondt i tanna
;
pusse tenner
;
ha hull i tennene
;
smile med tennene
;
sette tennene i noe
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstang
eller
på eggen til en sag
eller lignende
Eksempel
tennene på en sag
Faste uttrykk
bite tennene sammen
ta seg sammen
;
holde ut
flekke tenner
vise tanngarden for å virke truende
hunden flekte tenner og knurret
føle noen på tennene
undersøke en annen parts styrke, hensikter
eller lignende
lagene følte hverandre på tennene
få blod på tann
finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
gråt og tenners gnissel
(fra Luk 13,28,
gammel
oversettelse) dyp fortvilelse
hakke tenner
skjelve (
særlig
av kulde) så tennene slår mot hverandre
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
med sammenbitte tenner
med en viss
motvilje
eller bitterhet
si noe med sammenbitte tenner
;
tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
rustet til tennene
være svært godt rustet
sette tennene i
spise
(
2
II
, 1)
sette tennene i et eple
gå i gang med noe (nytt)
sette tennene i nye arbeidsoppgaver
skjære tenner
gnisse tennene mot hverandre
som liten skar jeg ofte tenner
føle motvilje eller bekmyring over noe
forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
tennene på tørk
(oftest i den uoffisielle formen
tenna på tørk
)
;
brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen
;
overbitt
en ungdom med tenna på tørk
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har begynt å vise tenner
væpnet til tennene
svært godt utstyrt
eller
forberedt
øye for øye, tann for tann
hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
;
jamfør
skåret
Eksempel
skjære brød
;
skjære åkeren
;
skjære noe ut i tre
;
skjære seg med kniv
;
skjære over strupen på et dyr
;
hun skjærer av et stykke
;
magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Eksempel
skjære
hester
gni, gnisse
Eksempel
skjære
tenner
fare med voldsom bevegelse
Eksempel
skjære
i vei
;
bilen skar ut av veien
krysse
(
1
I
, 2)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende
;
jamfør
skjærende
(1)
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Eksempel
lyset skar i øynene
ha et
skjær
(
1
I
, 1)
av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte
;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skjære klar
gå fri
;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel
;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
briste, sprekke
melka skar seg
;
motoren skar seg
;
stemmen skar seg
slå feil, gå i stå
opplegget skar seg
ta en viss retning
skiene skar seg ned i snøen
;
båten skjærer seg fram i bølgene
;
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside
knirke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gnisse
(2)
,
rikse
(
2
II)
Eksempel
hengslene
knirket
;
gulvplankene knirket
;
det
knirket
i snøen under skoene
i overført betydning
: fungere dårlig
Eksempel
samarbeidet
knirket
Artikkelside
knise
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
gnisse
,
jamfør
fnise
;
lydord
Betydning og bruk
le dempet og undertrykt
Eksempel
elevene kniste og lo
Artikkelside
gnusle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skure
,
gnisle
,
gnisse
Artikkelside
gnusse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gnisse
Artikkelside
gnisning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
se
gnisse
Betydning og bruk
uenighet
,
uoverensstemmelse
(1)
Eksempel
det oppstod
gnisninger
mellom dem
;
stadige
gnisninger
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(3)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
gnisse
gnissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gni
Tyding og bruk
gni
,
skure
Døme
trea gnissar mot kvarandre
gje ein fint skjerande
eller
knirkande lyd
;
kvine veikt
Døme
det gnissa høgt
lage
eller
vere utsett for
gnissingar
Døme
samarbeidet gnissar
Artikkelside
skjere tenner
Tyding og bruk
Sjå:
tann
gnisse tennene mot kvarandre
Døme
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
Døme
eg skjer tenner berre av tanken
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Døme
ei sag med skarpe tenner
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
rikse
2
II
riksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
hríka
‘knirke’
Tyding og bruk
knirke
(1)
,
gnisse
(2)
,
rikte
Døme
døra riksar
;
grashoppa riksa
Artikkelside
naukre
naukra
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘gni, gnisse’
Tyding og bruk
sutre, jamre (smått), klage (seg)
Døme
gråte og naukre (seg)
Artikkelside
gniss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gnisse
(2)
ein einskild gong
Døme
høyre gniss og lyse tonar
Artikkelside
gnusse
gnussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
gnisse
Artikkelside
knirke
knirka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gnikse
,
gnisse
(2)
Døme
døra knirkar i hengslene
i overført tyding: ikkje gå så glatt
;
gnisse
(3)
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100