Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
gnisse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
gni
Betydning og bruk
gni
,
skure
Eksempel
kvistene
gnisser
mot vinduet
gi en fint skjærende
eller
knirkende lyd
Eksempel
gresshoppene gnisser
lage eller være utsatt for
gnisninger
Eksempel
ekteskapet
gnisset
Artikkelside
skjære
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skera
Betydning og bruk
bruke kniv, sag
eller lignende
skarpt redskap
;
jamfør
skåret
Eksempel
skjære brød
;
skjære åkeren
;
skjære noe ut i tre
;
skjære seg med kniv
;
skjære over strupen på et dyr
;
hun skjærer av et stykke
;
magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Eksempel
skjære
hester
gni, gnisse
Eksempel
skjære
tenner
fare med voldsom bevegelse
Eksempel
skjære
i vei
;
bilen skar ut av veien
krysse
(
1
I
, 2)
Eksempel
to linjer som
skjærer
hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende
;
jamfør
skjærende
(1)
Eksempel
det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Eksempel
lyset skar i øynene
ha et
skjær
(
1
I
, 1)
av
Eksempel
fargen skar i grønt
Faste uttrykk
skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte
;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner
eller
ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten
;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skjære klar
gå fri
;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel
;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
briste, sprekke
melka skar seg
;
motoren skar seg
;
stemmen skar seg
slå feil, gå i stå
opplegget skar seg
ta en viss retning
skiene skar seg ned i snøen
;
båten skjærer seg fram i bølgene
;
Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside
knirke
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gnisse
(2)
,
rikse
(
2
II)
Eksempel
hengslene
knirket
;
gulvplankene knirket
;
det
knirket
i snøen under skoene
i overført betydning
: fungere dårlig
Eksempel
samarbeidet
knirket
Artikkelside
knise
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
gnisse
,
jamfør
fnise
;
lydord
Betydning og bruk
le dempet og undertrykt
Eksempel
elevene kniste og lo
Artikkelside
gnusle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skure
,
gnisle
,
gnisse
Artikkelside
gnusse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gnisse
Artikkelside
gnisning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
se
gnisse
Betydning og bruk
uenighet
,
uoverensstemmelse
(1)
Eksempel
det oppstod
gnisninger
mellom dem
;
stadige
gnisninger
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(3)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
rikse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
hríka
‘knirke’
Betydning og bruk
knirke
(1)
,
gnisse
Eksempel
hjulene
rikset
og knirket
;
gresshoppene
rikset
Artikkelside
gniss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gnisse
(2)
en enkelt gang
Eksempel
de hører gniss av sag og klink av hammer
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
gnisse
gnissa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gni
Tyding og bruk
gni
,
skure
Døme
trea gnissar mot kvarandre
gje ein fint skjerande
eller
knirkande lyd
;
kvine veikt
Døme
det gnissa høgt
lage
eller
vere utsett for
gnissingar
Døme
samarbeidet gnissar
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
rikse
2
II
riksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
hríka
‘knirke’
Tyding og bruk
knirke
(1)
,
gnisse
(2)
,
rikte
Døme
døra riksar
;
grashoppa riksa
Artikkelside
naukre
naukra
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘gni, gnisse’
Tyding og bruk
sutre, jamre (smått), klage (seg)
Døme
gråte og naukre (seg)
Artikkelside
gniss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gnisse
(2)
ein einskild gong
Døme
høyre gniss og lyse tonar
Artikkelside
gnusse
gnussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
gnisse
Artikkelside
knirke
knirka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gnikse
,
gnisse
(2)
Døme
døra knirkar i hengslene
i overført tyding: ikkje gå så glatt
;
gnisse
(3)
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 3)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
gniste
gnista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnísta
;
av
gni
og
gnise
Tyding og bruk
kvinke
,
klynke
,
pipe
(
2
II)
;
kvine
,
gnelle
,
gnisse
Døme
hunden, musa, maskinen gnistar
Artikkelside
gnisle
gnisla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
kvine veikt
;
gnisse
(2)
Døme
heisekrana gnislar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100