Bokmålsordboka
rikse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rikse | rikser | riksa | har riksa | riks! |
| rikset | har rikset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| riksa + substantiv | riksa + substantiv | den/det riksa + substantiv | riksa + substantiv | riksende |
| rikset + substantiv | rikset + substantiv | den/det riksede + substantiv | riksede + substantiv | |
| den/det riksete + substantiv | riksete + substantiv | |||
Opphav
av norrønt hríka ‘knirke’Betydning og bruk
Eksempel
- hjulene rikset og knirket;
- gresshoppene rikset